I dag er jeg akkurat halvveis i Thailandsoppholdet. Det feires med antibiotika. Var innom apoteket for en knapp ukes tid siden og fikk væske mot det som trolig var en bihulebetennelse. Det gjorde vei i vellingen for å si det slik. Om det var bihulebetennelse har jeg trolig gått gjennom en del bihulebetennelser i mitt liv uten å vite hva det var. Aner ikke sammenghengen mellom bihuler og ører, men i fantasien virker det som snørra bare flyttet seg til ørene, så i går var jeg hos doktoren og betalte i dyre dommer for rensk av ører og medisiner til å slå tilbake betennelsen. Selv om bading og strandliv på ingen måte er hovedgeskjeftigelsen min er det kjedelig med «badeforbud». Treningsforbudet var selvvalgt, så det er over i dag 😊
Håper og tror forsikringen dekker legebesøket. Uten dekning derfor sprenges ikke bare budsjettet for turen, men også 1000 kronersgrensen for dagskostnader her. Turen blir utvilsomt den dyreste Thailandsturen min ever. Kronekurs, Thaiboksing, en liten prisøkning i baht på diverse greier, og legebesøket vanskeliggjør det. Enkleste måten å få ned dagskostnadene neste år er å øke antall dager. Fordele flykostnaden mer. Kunne selvfølgelig regne i totalkostnad, men noen ganger må matematikk tilpasses for å få rett svar. Det er dagskostnad som teller 😊
Thaiboksing er fortsatt svært gøy. Trenerne snakker lite engelsk, men den ene av den kommuniserer livsglede på en måte på noen få mennesker kan. Uten å skjønne noe særlig thai, skjønner jeg at han ler og har det moro med venner, «utøvere», barn, hunder, scootere, sko, jernmanualer, betongklosser og det som måtte komme i hans vei. Kan ikke huske å ha sett slik kommunikasjon siden det var to flyktninger ingen forsto på fotballtreningene våre for 20 år siden. Han ene der ble alle glad av uten å skjønne ett kvekk.
Liverpoolkampen i går bør nevnes. Siden jeg ikke vil støtte PL, UEFA eller FIFA med en krone, og er en ganske prinsipiell fyr blir det få kamper jeg ser. Men alt er relativt. Vennskap er viktigere enn de fleste prinsipper. Og jeg har mange fotballinteresserte venner i Norge. I Thailand begynte mitt nærmeste vennskap med Liverpoolkamp, og vi fortsetter å se kamper sammen. Kampen i går bør først og fremst nevnes fordi den snudde døgnrytmen min trill rundt. For oss nordboere er det lett å tenke lange lyse kvelder når det er sol og sommer. Det har nok større sammenheng med plassering i forhold til polarsirkelen enn jeg liker akkurat nå. Det er unektelig gjevt å være Liverpoolsupporter om dagen. Men tittet på terminlisten i går og det er jævla mange kamper igjen. Den neste starter klokken 3.00 på natta. Vi får nå se om jeg skal se den. Det som trekker veldig opp er billiardspillingen som følger med kampkveldene. Slett ikke uvanlig med 10-15 billiardrunder når jeg treffer denne vennen. Billiard er fascinerende vanskelig. Vennen min blir litt forstyrret av pupper og alkohol. Han skjønner ikke mine reservasjoner på området, men som jeg sier: pupper og alkohol er det i Norge også, men jeg kjenner ingen som er skikkelig ivrige på billiard. Om noen av mine venner som leser dette har en billiardivrig side som er ukjent for meg, så si gjerne fra om billiardkveld er aktuelt.
Billiard setter meg litt inn på boken jeg har gjenopptatt kladdingen på. Boken om skole. Sløyd og ferdigheter. Flommene på gutterommet mitt har tatt fra meg en del ting. Donaldsamlingen min og kurrongbordet (et billiardlignende spill med flate «baller») er det jeg savner mest. Det kan gjenskaffes, men affeksjonsverdi er affeksjonsverdi. Kurrongbordet laget Steingrim på sløyden. I dag får elevene en 6- er i sløyd om de greier å kutte en planke etter streken de tegnet opp. Heldigvis overdriver jeg litt her, men det er skummelt å tenke på hvordan kravene har endret seg.
Den drar visst ut denne midtveis i turen bloggen. Det er jo så mangt jeg kan dele. Min undring over firfislers hygiene for eksempel. De som har lest blogger fra tidligere turer og husker vet jeg bruker å ha en venn på rommet. Fordommene sier de spiser insekter. Vil ikke ha fakta om de tilsier noe annet. I går kveld fant jeg min venn, trolig drikkende, i glasset mitt. Er firfirsler renslige nok til å dele drikkeglass med? Det er så mangt å undre seg over her i verden.
Innlegget startet med halvveis. Kan jo avslutte det med 50 – 50. Jeg lærer meg bittelitt thai. Ikke skriftlig da. Det anser jeg som umulig. Phuket ser ut som nina, der siste halvdelen av n har fått på seg en j, men that`s it. Så det må bli lydskrift. Hazip – hazip er 50/50. 50/50 er ikke det samme som halvveis, men dette er heller ingen lærebok. Bare lystbetonte skriblerier.