Dessverre står gummistøvlene mine i Valdres, så jeg måtte labbe til puben i upassende skotøy. 20 cm vann stablet i høyden er drittføre. Nå tok jeg uansett turen til puben og møtte en gjeng brettspillentusiaster. Før avgang var jeg i tvil, men det er jeg ikke lenger.
Brettspillentusiastene likte ikke spillet mitt. Det hadde jeg heller ikke ventet. De er på ingen måte målgruppen. Til min store glede slaktet de på ingen måte spillet, men bidro med mange konstruktive innspill til hvordan spillet kan forbedres, uten at det noen gang kommer inn i kategorien brettspill de liker av den grunn. Det er gøy å treffe slike folk. Spillet kom et langt steg nærmere utgivelse.
I nærmeste fremtid må nye spillmomenter utvikles og testes. Samtidig har jeg dialog med flere trykkerier i Kina, og forsøker å komme i kontakt med småsarkastiske tegnere. Kanskje er det en AI-jobb. Nå vet jeg ikke om forrige setning viser tilbake til skaffing av småsarkastiske tegnere eller å tegne, men det gjør det nok.
Hvor mange spill trengs? Svaret er enkelt. Det er null. Men hvor mange er det mulig å selge? Og hvordan skal de distribueres? Finansiering kunne det være interessant å organisere gjennom en type folkefinansiering, da jeg ikke kan noe om slikt.
Det er også bare tid og vei når det kommer til bedriftsstruktur som egner seg.
Mangt kan sies om helsevesenet, men de har i vertfall lykkes i å motivere meg til å stå opp i morgen.
