I min ungdom var jeg backpacker i Australia. Verste sort av turist. Men jeg visste det ikke den gangen. Og ikke var jeg vel egentlig verste sort av turist heller, for jeg var ikke så opptatt av å komme meg til unike steder før alle andre ødela det. Men jeg snakket med mange slike. Uten å reflektere veldig over det før noen år senere.
I går spiste jeg ribbe til middag. Ikke så oppsiktsvekkende i desember det for så vidt, men jeg er i Thailand. Folkene jeg spiste med har bodd her i mange år. De irriterer seg litt over særpreget i byen som er i ferd med å bli borte. De mener Kambodsja og Laos er mer slik Thailand var for 20 år siden. Jeg skjønner hva de mener. For hvert år har det kommet en ny 7 – 11 eller Burger King her. Eller et russisk eller kinesisk merke. Barene som åpnes har svensk, norsk, australsk, engelsk, tysk, canadisk eller annet flagg som viser nasjonaliteten til eieren. Og barene tiltrekker seg svensker, nordmenn, australienere, engelskmenn, tyskere, canadiere eller andre som drar til Thailand for å oppleve noe eksotisk. Som f.eks. en bar drevet av en landsmann som irriterer seg over stedets tap av egenart.
Forrige år hadde jeg mulighet til å treffe Jimmy Åkeson. Jeg hadde litt lyst. Et spørsmål ønsker jeg svar på. Hva tenker han om alle svensker som har levd her i 10 år uten å snakke et ord thai. Nå er det nok ikke nødvendig å lære thai lenger, for thaiene snakker jo nok engelsk til å gjennomføre handel. Og handelen er jo rettet inn mot turister. Og overtas i større og større grad av multinasjonale selskaper.
Lurer på om jeg må finne meg et nytt feriested som ikke er ødelagt av turister. For jeg er jo ikke en av dem. Jeg savnet bare ribbe.