Etter 5 eller 6 år med desember i samme kvartal i Kata er jeg på hils med mange folk. Vi kjenner hverandre igjen fra år til år. Servitørene er de samme, massørene er de samme, skredderne er de samme og smothieselgerne er de samme. De står på samme sted nå som første gang jeg så dem. Smiler. Smiler litt ekstra når de skjønner at jeg kjenner dem igjen.
6 dager i uka står de på post. Gjerne 12 timer hver dag, eller kanskje til og med lenger. De som masserer, får halvparten av pengene de tar inn som lønn. Nysgjerrig som jeg er på slikt har jeg tyvtittet litt i bokholdingen deres. 5 kunder i snitt pr dag. 400 bath pr kunde. 1000 bath om dagen. Massører tjener visst godt. Damer fra hele Thailand strømmer til Phuket og massasjesalongene for en lønn på under 20 kr timen. Minstelønn for 7-11 eller supermarkedene her sies å være rundt 12.000 bath pr. måned.
Bensin, ser ut til å koste 12-13 kroner literen her. Tror det blir omtrent det dobbelte av norske priser om vi justerer i forhold til lønna. Strømmen er tydeligvis dyr. To ganger har jeg glemt å slå av utelampa på kvelden. Da har utleier bedt meg gjøre det. Leie med aircondition nærmest dobler prisen på rommet. Plastposeavgiften nordmenn latterliggjør fordi Norge ikke kan redde verden har de her også. Riktignok bare en bath, som er latterlig lite for en nordmann, men gjør at mange Thailendere tar med pose til butikken.
Nå slipper thailendere å betale så mye av lønna i skatt. Til gjengjeld ser de på liv uten barn som liv uten pensjon. Det finnes ingen stat eller kommune som sørger for deres alderdom. Skolen virker til å være bra her, men etter skoletid er barna foreldrenes ansvar. Derfor er det iblant noen barn i massasjesalongene, butikkene eller på restaurantene. De må være med foreldrene der de er. Jeg søker i liten grad kontakt med folk her, men noen av de engelsktalende massørpendlene thaiene forteller om barn hjemme. Barn de forlater 3 til 6 mnd. om gangen. Med 1000 bath dagen er det verdt det. De kan legge til side penger til barnas utdanning og foreldenes alderdom.
Hver dag putter jeg 1000 bath i lommeboken. Lommepenger. Prøver å leve billig her. Vil være lengst mulig på ferie. Holde meg til en thaidagslønn i forbruk. Det går ikke fordi jeg bruker for mye penger på kroppen min. Latterlig nok. Både massasje og thaibokseøkt koster 400 bath. Noen dager tar jeg begge deler. Massørene og boksetrenerne får tips. 100 bath. 30 kroner. De smiler over hele fjeset og takker ydmykt. Tipsen ser ikke ut til å bli en selvfølge, selv om det skjer hver gang.
Jeg kan jo leve en del % billigere her om jeg kutter ut tipsen. Thailand har ingen kultur for tips. Når jeg grubler over tipsen har det faktisk lite med egen sparing å gjøre. Det handler mer om rikdom. Thailendere ser ut til å ha en ufattelig rikdom der de smiler og ler og tar vare på hverandre. Kan mine penger bidra til å ødelegge denne rikdommen?