Jeg er en kar i min beste alder, pluss moms. Jeg løper etter damer som er raskere enn meg og sykler på sykler som vingler mer enn jeg gjør. 40-årskrisen lar vente på seg da jeg fortsatt ikke har vært gjennom tenåringsopprøret. Ingen har brukt så mye tid på flytting som meg uten å ha kommet seg noen sted. Verden rundt har jeg vært uten å finne meg selv, men plutselig oppdaget jeg meg selv i et elvejuv på hjemtraktene. I det mørke juvet hadde jeg visst vært hele tiden.
Fram til 9. klasse var jeg snekker. Karakterene mine var visst for gode til å ta tømrer, så nå lurer jeg fortsatt på hva jeg skal bli når jeg blir voksen. Har byttet ut stor med voksen, for stor har jeg blitt for lenge siden. Alt for stor.
Utgangspunktet for bloggen var en utbrent adjunkt. Jeg kræsjet visst litt med målene til resten av skoleverket. Jeg ville utdanne folk med god karakter, mens gode karakterer var viktigere for dem som bestemmer. Lite er mer meningsløst en å bære opposisjonelle elever til rektor fordi de er kritiske til undervisningen i kildekritikk. Eller jo, møtene der vi sitter å diskuterer elever vi ikke kjenner fordi vi sitter i møter fremfor å bli kjent med elevene er enda mer meningsløse.
Siden jeg i min rådvillhet rundt yrkesvalg fant meg et spett i 1992 har jeg satt opp skigard. Jeg levde av skigardsgjerding til jeg ble adjunkt. Etter det var skigardsgjerding en hobby jeg bedrev hver sommer. Til å være uhorvelig lat og sosial er jeg påfallende lite arbeidssky. Når læreryrket ble for lite meningsfylt begynte jeg med skigard igjen. Elvejuvet der jeg fant meg selv har jeg begynt å guide i og elvepadling som har vært min store hobby i 30 år ble også arbeidet mitt. Firmaet heter eit og anna og driver som dere ser med akkurat det.
Med alle hobbyene som jobb trengte jeg en ny hobby. Siden jeg mener noe om det meste, så ble hobbyen blogging. I en alder av 27, ble det gøy å skrive. Det kan nok dukke opp en del skrivefeil. Forhåpentligvis blir det gøy å lese korrektur når jeg bikker 50.