Kategorier
Ukategorisert

HIV-Negativ

Det blir lett mye negativt på bloggen min, men satser på at dere tåler litt til. Noen ganger får en svar på ting en aldri har lurt på. Resultatet på HIV-testen min er et typisk eksempel på det. Den er negativ, som så mye annet. Jeg antar at dere også anser HIV-testen min som veldig uinteressant. Når jeg likevel velger å skrive om den er det fordi jeg er adjunkt. Det er faktisk vår spisskompetanse. Vi går fire år på skole for å lære det. Å holde foredrag om temaer som er uinteressante for tilhørerne, altså. Det som skiller bloggen fra undervisning er at jeg må holdes personlig ansvarlig for å ha valgt et uinteressant tema på bloggen. Læreplanen er helt uskyldig.

Jeg endte opp med å ta en HIV-test for en drøy uke siden. I forbindelse med legebesøket for kneet mitt, forrige torsdag, bestilte jeg dobbelttime. Har jo spart opp skader en stund og Oslobesøkene blir dessverre sjeldne. Årlig sjekk av det leger mener det er lurt å sjekke årlig, var andre punkt på sjekklisten. Blodtrykk, blodprøve og urinprøve dekker visst det meste. Tredje punkt var å få bekreftet at utslettene på penis er psoriasis. Psoriasis kommer visst lettere når man er stresset. Lede minnesamvær etter en god venn som tok livet sitt, kjæreste som tok abort og oppleve at en betrodd venn stikker innom ordføreren for å sverte mitt rykte, i løpet av noen måneder var nok stress til å ende opp med psoriasis. Jeg var ganske sikker på resultatet av spørsmålet, siden hudlegen sa det for 6 år siden og utslettene gjerne inntreffer samtidig på flere steder. Fastlegen kunne lite om dette sa han, og anbefalte Olafiaklinikken en gang jeg hadde utslett. Siden utslettet var med på legetimen bestilte jeg time på Olafiaklinikken med en gang.

Dagen etter var det ledig. Tenkte det var greit å få bekreftelsen så snart som mulig. Ikke det at snabelen skal leve noe utagerende liv, men greit å vite at utslettene forblir mine og ikke stikker av om jeg treffer noen. Nå er det riktignok uaktuelt å ha sex når utslettene er til stede, men …

Etter en del styr for å komme inn på Olafiklinikken i disse Coronatider, ble jeg ropt inn til en lege. Hun kunne neppe være mer enn knapt ferdigutdannet. Og særdeles vakker. Hjernecellene mine hadde et kjapt møte. Heldigvis styrer det øverste hodet tankene mine. I møtereferatet står følgene: Om junior oppfører seg uprofesjonelt, så er det all grunn til å tro at legen er profesjonell og takler det på en adekvat måte.

Kan lett forstå at 18 åringer synes det er vanskelig med slike undersøkelser. Heldigvis oppførte junior seg like profesjonelt som legen. Hun syntes riktignok det var litt spennende med noe annet en kjønnsykdommer, så hun tilkalte overlegen. Hun var langt fra overlegen, men tvert imot ganske interessert. I utslettene altså. Damene var skjønt enige i at kjønnssykdommer kunne utelukkes.

Når buksa var vel på igjen lurte hun på om jeg ville teste meg mot andre kjønnsykdommer når jeg først var der. Jeg svarte at det ble gjort dagen før. Hun sa at det var ingenting ved min beskrivelse av eget sexliv eller tilstand som tilsa HIV eller syfilis, men tilbød testene likevel. Hun regnet med at fastlegen hoppet over disse. Jeg hadde hverken tid eller penger å tape på en slik test.

Nå har jeg papirer på negativitet.     

Legg inn en kommentar