I dag, som vil si i går grunnet sendrektighet i posting, kjøpte jeg et årsabonnement på bysykkel i Oslo. Abonnementet var eneste måte å rekke en avtale jeg forsov meg til. Selvfølgelig kunne jeg prøvd å få tak i en taxi, men prisen er vel omtrent den samme uten at taxituren gir fordeler i 364 dager til.
Oslo er en fantastisk sykkelby. Jeg suser bortover på rosa asfalt med sykkelsymboler for plutselig å befinne meg i et sterkt trafikkert lyskryss uten rosa asfalt eller sykkelsymboler, og uten hjelm slik bysykkelsykkelister gjerne er. Jeg aner ikke reglene for bysykkelsykling, så jeg laget mine egne. Det ble faktisk bare to. 1: Ikke bli påkjørt. 2: Ikke kjør på noen.
Jeg tok bysykkel til avtalen min senere på dagen også. Det var vel omtrent 20 minutter å gå, så jeg sparte ganske mye tid på å sykle. Jeg var vel fremme etter 10 minutter eller noe slikt. Så måtte jeg finne et stativ å parkere sykkelen i. Dit var det 4 minutter å sykle og 7 minutter å gå tilbake. Jeg brukte med andre ord 11 minutter på å spare 10 minutter.
De 11 minuttene ble nok en del lenger grunnet god underholdning. Noen har satt opp senkbare hindringer i gata jeg måtte gå. Rett før jeg var ved hindringene kom det en politibil, og hindringene ble senket. Jeg må innrømme noen stygge tanker. Jeg håpet hindringene skulle stige til værs mens politibilen var over dem. Det skjedde ikke. Politibilen passerte elegant. I hvilken grad jeg passerte elegant skal jeg ikke uttale meg om, men føler selv det gikk bra. Jeg var så vidt forbi da jeg hørte et klast og et hyl. En dame på sparkesykkel passerte på ingen måte elegant. Tror jeg. Jeg så det ikke, men alt tyder på liten eleganse. Må jo være litt rart å kjøre på flat asfalt og bli taklet av duppedingser som stiger opp fra intet.
Damen snakket engelsk. Det var det jeg rakk å registrere før politiet tok seg av henne. Kanskje kommer denne sykkelulykken på statistikken. Det skjer ikke så mange sykkelulykker i Oslo for statistikken de legger til grunn er basert på saker som meldes til politiet. Om de endrer statistikken til sykkelulykker som havner på helsevesenet lister er det visst en 10-dobling. Med årsabonnement på bysykkel tar jeg risiko som er langt over det jeg er komfortabel med. Det er sikkert lurt. Psykologene jeg har snakket med i vår sier jeg må bli flinkere til å gi faen. Skal jeg like godt kutte ut min selvpålagte sykkelregel nr. 2?