Kategorier
Ukategorisert

Sommerferie

Vanligvis tar jeg sommerferien midtvinters. For det første er det veldig fint å surre rundt i hytteområder sommerstid med jobben min. Som den megadinosauren jeg er merker jeg at depresjon og utbrenthet slipper litt for hver dag jeg jobber passe mye. Helsevesenets tips om å være sykmeldt er nok for moderne for meg. For det andre elsker jeg å ha ferieuker midtvinters der jeg kan rømme fra snø og slaps.

Greier ikke ta helt ferie. Dyreparken har noen gjerder til inspirasjon.

Noen ganger inviterer, eller muligens heter det forlanger, en av mine foreldre at alle skal bli med på ferieuke. Nå liker jeg alle på begge sider, så spesielt tungbedd er jeg ikke.    

Denne gangen ble det Kristiansand. Igjen. Har en del slekt der. Og nei, selv om vi besøker dyreparken hver gang er ikke slekta der. Torsdagskveld var alle 16, for vi var 16 stk. på tur, i Kjuttavika. Jeg ble mobbet litt av to småbarn som satt nær meg. Mobildekslet mitt var noe av det verste de hadde sett.

Dette er ikke slekt. Selv om det er favorittdyrene mine i Kristiansand dyrepark. Det svarte øverst i bildet er mobildekselet mitt. Mulig mobberne har et poeng.

Vi ble venner etter hvert. Det er trolig ingen anbefalt aldersgrense hverken opp etter ned på Kaptein Sabeltannshowet. Fredag morgen våknet jeg av synging. Fra doen kom det: «Kaptein Sabeltann er en modig mann». Det var han på 75 år som sullet rundt og skulle pusse tenner. Kompliment er ikke min greie, men tror denne nynningen må være et kompliment til Terje Formoe.



Om jeg noen gang skal miste et øye håper jeg det blir grunnet et sverd i Kjuttavika. Ganske mandig årsak, selv om synderen trolig er under 5 år. Antall 5-åringer med vilkårlig sverdføring gjør vinkelsliperarbeid uten vernemaske til lavrisiko i forhold.

Apropo risiko. Før i tiden forsvant unger i timevis for så å dukke opp igjen blide og fornøyde etter lek ett eller annet sted. Slikt skjer fortsatt. Men det er da satt i gang leteaksjon i mellomtiden. En 6-åring jeg ikke kjenner fant seg ei ny venninne. Etter en time kom en livredd far. Det var tilfredstillende å se hvor fort 15 stykk slapp alt de hadde i hendene og var i gang med usystematisk leting. Ingen trodde egentlig det var behov for leteaksjon, men trygge far er viktig og riktig. Dattera dukket opp, glad og fornøyd, i det vi var klare for å organisere letingen.

Å se «dugnadsviljen» på leteaksjon var definitivt et høydepunkt, men det kan ikke måle seg med escaperommet. 5 av oss dro av sted. Bookingen ble litt feil, så rommet var i overkant vanskelig. 23 % greier visst rommet. Etter et fantastisk samarbeid der alle var konstruktivt aktive hele reddet vi verden med 9 minutter og 50 sekunders margin. Det er nok mer enn de fleste greier på en ukes ferie.

Legg inn en kommentar