Publisert 20/03 2020, 20:03
Post, mail og telefon fra ukjente folk har aldri vært min sterke side. I starten når jeg hadde egen postkasse tok jeg alltid en titt på posten når jeg var på vei ut. La posten fint tilbake i postkassen og tok den inn når jeg var på tur hjem. Vel inne la jeg den på en benk der den kunne modnes 2-3 dager.
Min første egne telefon var en mobil. Når den ringte tok jeg den opp. Om nummeret var ukjent eller folk jeg kjente dårlig la jeg den bort igjen noen sekunder før jeg nappet den til meg å sa hallo. I andre forsøk var det viktig å ikke se på displayet. Mine kolleger lo ofte når de så rutinene mine.
Frykten gikk over. Inntil nå. Symbol på mail, eller lyd fra telefonen skaper en slags frykt. Vanligvis ramler det inn bestillinger på skigard og forespørsler på raftingturer på denne tiden av året. Folk på vinterferie begynner å tenke på gjerdet. Når påskeferien planlegges kommer de på gjerdet igjen og ringer. Dette året er unntak. Kanskje roer virusfokuset seg og hytteforbudet oppheves. Kanskje slipper mine kunder unna de verste økonomiske konsekvensene.
Inntil videre frykter jeg alle telefoner og mailer. Sannsynligheten for avbestilling av gjerde er langt større enn en bestilling. Med ordremengden vi har nå vil vi overleve som firma ett år til. Så vidt. Jeg vil neppe kunne ta ut lønn i år heller om så skjer. Det kan løses ved å ta et år som utbrent adjunkt. Kanskje har skolen et nytt fokus etter Coronakrisen. Kanskje handler det mer om å vaske hender og ikke hoste på folk enn å sitte tett i meningsløse møter. Kanskje handler det mer om å ta vare på elever enn å dokumentere dem. Da greier jeg flere år som lærer. Blir det nødvendig med et comeback i klasserommet for å kunne redde leiligheten, så skal jeg nok greie det, men…
Jeg tenker litt på sommerhjelpene mine. Mailer og telefoner med avbestillinger vil påvirke dem på samme måte som manglende bestillinger gjør. De er studenter. Inntektene fra sommerjobben skal hjelpe dem gjennom studieåret. Kanskje holder det at de annullerer noen ferie og helgeplaner i vinterhalvåret. Kanskje må de droppe hele studiet grunnet manglende inntekter.
Så langt ser det ut som leverandørene av råstoffer går klar av utfordringene. Viruset befinner seg tydeligvis ikke langt inne skogen, og huggerne jobber stort sett alene. Manglende bestillinger har medført avbestilling av ¼ av tømmeret vi har bestilt. Resten er hugget allerede. Mailen jeg sendte medfører heldigvis ingen permisjon i andre enden, men får de nok slike mailer så …
Panikk har jeg ikke, men disse fridagene skal jeg ajourføre CV-en min. Det kan bli brukt for den til høsten. Sommeren kommer vi gjennom, men vinteren er en tung tid i skigards- og vannsportsbransjen.
Tenker stadig på den kjente Pink Floydsangen: Hey skigardsmontør, you are just another brick in the wall. Alt henger sammen med alt.