Publisert 19/03 2020, 12:23
Livet har så mange dilemmaer.
Skal jeg vente til det er utviklet en vaksine mot corona før jeg atter kan spille radiobingo med min bestefar?
Han overlever ingen coronavirus. Det er opplagt. Han blir tungpustet bare han ser en uværssky på værmeldingen. Min far toucher risikoalderen, så bestefar er godt innenfor for å si det slik. I følge mine beregninger har han levd 12 år på overtid. Jeg har aldri sett så forelskede pensjonister som mine besteforeldre. Til min overraskelse har han levd langt mer enn tre uker jeg ga han etter at min bestemor forlot denne verden.
Så mange mandager som mulig spiller jeg radiobingo med min bestefar. Vi spilte en del bingo da jeg var barn også. Den gang skjedde det i røykfylte lokaler. Bestefar har nok spilt bingo hele tiden, mens jeg hadde en pause på 30 år eller noe slikt. Etter at røykfylte lokaler ble forbudt overtok lokalradioene bingomarkedet. Og han var trofast foran radioapparatet. Først sammen med bestemor, så etter hvert alene.
Mitt comeback som bingospiller kom i høst. Noen mandagskvelder for å være sosial. Omtrent på den tiden tok radiosenderen i området kvelden. Fra å kunne velge mellom FM sending og DAB gikk det til skuring av en annen verden. Tallenes tale var ikke klar kan jeg trygt si.
Mitt nærvær var plutselig noe annet en rent sosialt. Uten radiosignal var plutselig streaming alternativet. Uten besøk ble mandagskveldene en vanlig kveld foran TV-en for bestefar. Kvelder han har 8 av i uka. Høydepunktene i livet hans om jeg har forstått det rett er radiobingoen og besøkene han får. Resten av tiden er en grå masse der TV-programmene bestemmer.
Mandagskveldene ble snart en tradisjon. Et søskenbarn og jeg samarbeider om å dekke opp 100% av mandagskveldene. Mitt søskenbarn skal ha det meste av æren for at alle mandager er dekket til nå. Plutselig ble det litt søskenbarntid også. Bingoøktene ble etter hvert noe jeg prioriterte. Noe bestefar, ett søskenbarn og jeg hadde sammen. Ryktene, for det gjenfortelles jo gjennom fedre, tanter og andre hva bestefar synes om besøkene, tilsier at bestefar setter minst like stor pris på disse kveldene som meg.
Nå kan vi ikke spille radiobingo sammen på kanskje ett år om jeg skal følge henstillingene fra helsenorge. Håpet er at jeg får Corona og blir immun. Inntil det er jeg potensielt dødelig for min bestefar. Slik viruset er beskrevet til nå vil jeg trolig ikke ane når jeg er syk og når jeg har blitt immun. Egentlig håper jeg å få såpass til symptomer at jeg vet.
Spørsmålet blir egentlig om min bestefar synes de resterende årene han kan leve er verdt ett år med isolasjon. Vil jeg leve greit med at han døde med Corona en ukes tid etter siste bingokvelden vår? Hva vil mine slektninger synes om dette? Jeg orker jo ikke leve med beskyldninger fra dem i årevis heller.
Coronaens paradoks er at vi ikke kan se bestefar mer om vi ønsker å ha han lenger.