Etisk dilemma

Faget KRLE er ganske interessant. Diskusjoner rundt etiske dilemmaer er det lett å få med elever på. Gode dilemmaer er det gjerne ingen gode svar på, så rett eller feil dimensjonen blir borte i diskusjonene. Som lærer kan det gjerne dukke opp interessante perspektiver. Det utsagnet jeg husker best var i en diskusjon rundt sex før ekteskapet. En elev mente det kun var ektefellen det var forbudt å ha sex med. Det var ingen «før ekteskapet» med alle de andre.

Etiske dilemmaer er artige når de er teoretiske. Når det kommer til å redde arbeidsplasser eller følge loven blir det vanskelig. Jeg er der nå.

Bedriften har vokst med omtrent 100 % hvert år siden jeg begynte i 2014. Det koster. Hver vinter må det ordnes dobbelt så mye materialer som året før. På noen punkter kommer vi dit at flere må ansettes, med de logistikkutfordringene det medfører. Kanskje trengs det flere firmabiler med påfølgende kostnader, eller som forrige sesong da vi kjøpte campingvogn for at folk skulle ha et sted å bo. Firmaet går med greit overskudd, men alt av penger går inn i vekst. Siden firma jeg har vært med i stort sett har doblet seg for hvert år kjenner jeg kapitalbehovet. EOA har løst det med at jeg tar ut lønn ett år etter pengene er tjent. En annen måte å si det på er at firmaet låner min lønn ett år.

Jeg er absolutt ingen gambler av natur. I en alder av 44 tok jeg imidlertid sjansen og investerte litt ekstra. Firmaet kjøper inn stand-up-padleutstyr for 100.000. Vår kostnad blir riktignok bare 70.000 grunnet tilskudd, men det er fortsatt et enormt løft når det kommer i tillegg til 100% økning i skigardsdelen. Investeringen er mulig fordi jeg lar lønnen min stå inne et år ekstra.

Bakgrunnen for gamblingen var at vi på denne måten kunne nå ønsket firmastørrelse i løpet av 2020. Målet er å kunne tilby rafting, juvvandring, Stand-up-padling og elvekajakkturer hele sommeren. For å få til dette trengs det arbeid til guidene de dagene turistene uteblir. Vi skal altså ha nok skigardsgjerding til å kunne beholde elveguidene på heltid.

Vi hadde full kontroll helt til 12. mars. Danskene og nederlenderne som er hovedsatsingen for aktivitetsfirmaet vårt fikk plutselig innreiseforbud. Noen dager senere dukket hytteforbudet opp. Tidligere har perioden mellom vinterferie og 1. mai vært travleste sesong for bestillinger av skigard. Folk ringer som regel i helgene når de er på hytta. Da kommer de på planene fra forrige sesong. I år har eneste henvendelsen vært en avbestilling grunnet usikker inntekt hos kunden.  

I skrivende stund er det særdeles usikkert hvordan sesongen blir. Kanskje blir dette den norske hyttesommeren fremfor noen, der nordmenn skal ha gjerder og elveaktiviteter til den store gullmedaljen. På den andre siden kan det bli sommeren da nordmenn utsetter alle investeringer og turistene må oppholde seg mange meter fra hverandre. Det ene ytterpunktet gir arbeid til alle 5 guidene jeg har i firmaet, mens det andre scenarioet tilsier at vi bare har inntekter nok til meg.

Jeg aner ikke når signalene på hvordan sesongen blir kommer. Utviklingen av viruset bestemmer det meste. Det jeg vet er at forberedelsene til sesongen 2020 er godt i gang. Planen var å ha tre mann i full sving med forberedelsene nå. Det er nødvendig for å dekke etterspørselen om sommeren blir årets hyttesommer eller en helt vanlig skigardssommer. Ulempen er at lønn til to mann i sesongforberedelsen tømmer firmakassen. Uten inntekter utover sommeren går vi da konkurs. Ryker firmaet så ryker mine oppsparte midler også, inkludert forrige års lønn.

I og med at jeg ikke er gambler av natur valgte jeg en worst case tilnærming. For å sikre økonomien slik at vi overlever som firma gjør jeg alt forberedelsesarbeidet selv. Det som må gjøres er å kløyve tømmeret.

Skiveden tåler å ligge et år når det er kløyvd, men tømmeret er veldig å vanskelig å kløye om det får tørke en sommer. Det er vel egentlig tapt. Dagene blir lange, og arbeid som burde gjøres kuttes ut. Vanligvis produserer vi opp lager av en del ting, men det tar vi oss ikke råd til i år. Oppsettersesongen som egentlig kunne startet for 14 dager siden er utsatt fordi skiveden må kløyves av meg. Om etterspørselen i sommer blir stor, så sier vi bare nei til det vi ikke rekker.

Her en dag ringte en av mine sommerhjelper og sa at han var permittert fra vinterjobben sin. Han kunne bli med å kløyve. I og med at han går på dagpenger trengte han ikke lønn. Sofalivet var uansett mindre interessant en å jobbe gratis. Han ville også gjerne gjøre en innsats for at firmaet kunne ha mulighet til å ha 3-4 mann i arbeid i sommer og tilby aktiviteter om det var marked for det.

Før du tar stilling til dilemmaet, så glem all snakk om krisepakker til bedrifter. Vi kommer ikke med der. Faste kostnader, som de dekker har vi omtrent ingenting av. I hvilken grad markedet blir borte aner vi ikke før langt ut i sesongen. Uansett vil prosessen med å få tak i de pengene ta så mye tid at det går utover det andre arbeidet jeg må gjøre og vi kommer neppe innom kriteriene uten å tilpasse sannheten en del.

Dilemmaet:

1: Skal jeg holde meg til planen min, og loven. Da sikrer jeg egen økonomi, men 3-4 guider står uten jobb i sommer. Sannsynligvis får de annet arbeid og aktivitetstilbudet er på bar bakke igjen. Det tar tid og penger å finne og lære opp folk til både elveaktivitet og gjerding. Trolig velger jeg da i stedet minste motstands vei og blir, motvillig, lærer igjen. Neste sommer vil da bruke skoleferiene til å tømme materiallageret, slik at verdiene blir realisert.

2: Jeg anser dagpenger som statens krisepakke til en sesongbedrift som min, og benytter den gratis og frivillige arbeidskraften til jeg vet hvordan sesongen blir. Blir det da en god sesong, så har jeg sommerarbeid til 3-4 personer i tillegg til meg og dalen har sannsynligvis et oppegående aktivitetsfirma i mange år fremover. Ulempen er at Stortingsrepresentanter mener slik bruk av dagpenger bør ha strafferamme på 6 år. I dag er strafferammen på 3 år.

Dette er normalt min favoritt del av KRLE-faget. Hva ville du gjort og hvorfor? Det er kommentarfelt under. Jeg trenger hjelp.