Av en eller annen grunn ble jeg, skolens faglig svakeste lærer satt til å undervise i samfunnsfag og KRLE i 10. klasse 5 år på rad. Eksamen og karakterkort var jo min kjepphest. Not. Hukommelsen er heller ikke min sterkeste side, så noe mer enn middels måloppnåelse ville jeg neppe fått om jeg måtte opp til eksamen selv. Jeg husker da ikke navnet på de to som hang ved siden av Jesus på korset, eller navnet på mer enn 2 % av de 5000 gudene vi lærte om på lærerskolen. Datoen for Krystallnatten husker jeg ikke, og hvilken general som var hvor under krigen glemmer jeg også for hvert år.
Av en eller annen grunn overtok jeg klasser der en del elever skulket. For meg var det langt viktigere samfunnsmessig å få disse inn i timene igjen enn at de mest skoleflinke skulle lære unødvendige historiske detaljer for å sikre toppkarakteren. Jeg fikk en del kjeft av kolleger for å ikke føre fravær på skulkerne, men jeg kunne jo ikke det når de kom til mine timer. At de gikk etter timen, er et problem, men var det mitt?
I mitt hode var samfunnsfag faget der elevene skulle lære om samfunnet. Et døgn i fengsel koster samfunnet 3000 kr. Vi belaster i snitt samfunnet med 30.000 kr i sykehusplasser pr. år. Kunne jeg bidra til færre timer i fengsel eller på sykehus gjennom barmhjertig undervisning, så er vel det samfunnsfag i praksis? 5,7 i snitt på eksamen gir læreren rosende ord, men hvor mange elever havnet i fengsel eller psykiatrien av presset?
Jeg har mange timer på facebook og andre steder på internett i disse coronatider. Det slår meg at samfunnsfag bør endres og styrkes i skoleverket. Det er fint å kunne historie og hovedsteder i Europa, men det er sjokkerende hvor mange som viser totalt manglende innsikt i hvordan samfunnet vårt er bygd opp. Jeg registrerte at fraværet i mine timer gikk ned når elevene skjønte at jeg hadde drevet egen bedrift og hadde erfaring med at skoletaperne var dem som kom til å starte nyskapende bedrifter, mens skolelysene kom til å havne i byråkratiet.
Sykepleiere, lærere og trailersjåfører gjør en fantastisk jobb. Ikke nå, men alltid. Ikke alle, men de aller, aller fleste. De fortjener en klapp. Hver dag. Hele året. Hver enkelt av dem er en murstein i veggen vår. Pink Floyd hadde helt rett. Veggen vil bestå om noen murstein faller ut eller blir ødelagt, men forsvinner mange mursteiner faller hele veggen. I mine samfunnsfagtimer prøvde jeg å lure inn litt om dette, men det var begrenset hvor langt og lenge vi kunne fjerne oss fra pensum.
Om ikke annet håper jeg coronakrisen endrer samfunnsfaget slik at fokuset blir på hvordan samfunnet vårt fungerer. Jeg blir skremt når en del lærere, sykepleiere og trailersjåfører mener krisen kan brukes til å presse opp lønningene deres. Har de ikke registrert at veggen er i ferd med å ramle sammen? Vet de ikke at skatten de betaler til staten er om lag ¼ av det de selv får utbetalt av staten i lønn? Hvor skal de resterende ¾ komme fra om arbeidsledigheten eksploderer og oljeprisen synker under 30 dollar fatet og oljelagrene fylles, mens oljeforbruket daler?
Jeg registrerer at mange synes det er realt at Stordalen og Thon sliter. Det snakkes varmt om at støtten bør gå rett til de permitterte og ikke til de bedriftseierne. Kanskje er Stordalen og Thon drittsekker. Hva vet vel jeg? Det jeg vet er at går gigantene over ende så ryker 10.000ner av arbeidsplasser. 10.000ner av mennesker får dermed mindre penger å handle for. Alle næringsdrivende får 10.000ner av kunder som kjøper mindre. Ferien, hårsveisen og tatoveringen må kanskje droppes. Flyverten, frisøren og tatovøren må kanskje hente pengene sine fra NAV i stedet for å betale penger inn til staten. Jeg håper de rikeste overlever. De har noen egenskaper som gir arbeidsplasser. Arbeidsplasser som i neste omgang gir flyverten, frisøren og tatovøren jobb. I neste runde trengs det folk til å lage flymat, vaske frisørsalongen og trykke opp brosjyrer for tatovøren. Regnskapsførere og skatteetaten lever godt på regnskapsregler som er for innviklet for den jevne næringsdrivende. Heia Stordalen og Thon.
Kildekritikken, eller nærmere bestemt mangelen på sådan, skremmer meg. Facebook er rigget slik at det sender oss nyheter innen samme sjanger som vi søker etter. Vi får hele tiden bekreftet vårt syn. Folk tror mediene skriver sannheten, men mediene skriver jo det vi vil lese. De er tross alt avhengig av inntekter. Ingen betaler for å få avkreftet sitt syn. Som quizmaster lærte jeg tidlig at de dårligste burde få halvparten rett. Ingen går på quiz for å få bekreftet sin kunnskapsløshet. Det er få som kjøper aviser for å få bekreftet at de tar feil.
Internett flommer over av grupper som forventer å få minst 100% kompensasjon fra staten. Hvor tror folk at staten får pengene sine fra? Oljefondet vårt er stort, men det minker fort når aksjemarkedet kollapser. Vet folk hvordan aksjer virker? Oljefondet minker også fort når antall arbeidsledige øker og bedrifter må få støtte. Oljefondet vokser sakte når oljeproduksjonen i verden øker, mens forbruket synker. Aner vi hva Opec er og hvilken betydning deres avgjørelser har for vår velstand?
Liv kan ikke måles i penger leser jeg til stadighet. Tror folk det? Du er verdsatt til ca. 34 millioner. Fordi du er norsk. Verdien din reduseres med alderen. Hver eneste dag verdsettes liv i kroner. Hvilke medisiner skal vi ta oss råd til i Norge? Skal vi koste på midtdeler på alle veier, da hindrer dødsfall i trafikken? Hvor mange psykologer skal vi ha tilgjengelig? Skal vi stenge ned Norge hver november fordi influensaen krever ca. 900 liv hvert år, der minst halvparten kunne levd ett år til om vi tok en 3 mnd. lockdown? Mellom 400000 og 500000 mennesker dør av malaria hvert år. 400 kroner kostet det å redde meg da jeg fikk malaria. Omtrent 500000 mennesker dør fordi livet deres er verdt mindre enn 400 kroner. Liv måles i kroner hver dag.
Hver dag leser jeg at ytringsfriheten i Norge er under press. Er den det? Jeg opplever slett ikke det. Det er derimot en hel drøss mennesker som mener de har rett til å mene offentlig uten å få motstand. Det er noe annet. Offentlige meninger har sin pris. Jeg vet mye om det. Allerede i 2003 var mine ytringer nevnt på en lokalrevy. Kanskje er færre villige til å betale prisen? Hva blir i så fall konsekvensen?
10. klassinger var fantastiske diskusjonspartnere når det kom til skattesystem, ytringsfrihet, kildekritikk, verdien på ett menneske, markedsøkonomi kontre kommunisme (noe vi faktisk fant rom for innenfor temaet den kalde krigen) og slikt. Timen der jeg hevdet at skillet mellom fagene var kunstig husker jeg også. Verdenen til mage elever raknet da. 10 års praksis var feil. Vi måtte bruke litt tid på å skape en ny verden der fagene hang sammen og kunnskap fra fritiden kunne trekkes inn i skolen. Heldigvis rakk vi å bygge denne nye verden i god tid før eksamen. Tenkende elever kom godt ut av det. Heldigvis satte sensor pris på elever som kunne kombinere kunnskap.
Coronakrisen er nok vår tids dyreste samfunnsfagstime. Mange vil nok bli overrasket over hvordan verden henger sammen og hvor liten brikke den enkelte av oss er. Bortsett fra han som spiste en dårlig tilberedt flaggermus da. Han/hun satte spor.
You are just another brick in the wall, og slik vil det fortsatt være. Forhåpentligvis vil samfunnsfagtimene etter 2020 fokusere på hvorfor og hvordan du er en brikke. Målet i mine timer var at alle elevene skal bli aktive brikker i samfunnsveggen. Heldigvis greidde jeg det uten at det gikk utover eksamensresultatene deres. Fortsatt er jo karakterene langt viktigere enn elevenes karakter.
Dere skal vite jeg var nervøs mang en gang når jeg lot elevenes vitebegjær trumfe pensum for timen, men det gikk bra. Hvert år.