Det nærmer seg 5-årsjubileum for leilighetskjøpet i Oslo. Et kjøp som i stor grad ble til etter råd fra en psykolog i Valdres. Flytt fra Valdres, eller ta livet ditt, var alternativene hun så for meg. Det ble det første. Leiligheten i Oslo er den beste investeringen jeg har gjort.
På 5 år har leiligheten i Oslo steget like mye i verdi som huset i Bagn gjorde på 11 år. Huset i Bagn steg i verdi fordi jeg laget kjellertrapp og gjorde om rom med jordgulv til beboelsesrom. Boarealet doblet seg. I tillegg byttet jeg ut hele det elektriske anlegget, slik at jeg kunne støvsuge samtidig som TV-en sto på. Det gikk ikke første året jeg bodde der. Oppgraderingen av sikringsskap var egentlig bortkastet, siden TV-en ble pælmet ut like etter. En standardheving jeg derimot hadde stor glede av var å få innlagt vann og utlagt kloakk. Før denne revolusjonen ble toalettet på Statoil flittig brukt. Mitt lederverv i idrettslaget ga frynsegode i form av nøkkel til dusjanlegget, så hygienen kunne ivaretas. Det hjalp nok også på salgsprisen at jeg byttet ytterpanel og gjorde om flisisolasjon til 20 cm glava og at det kom dobbel garasje på eiendommen. Utbedringene til tross. Et hus til 1,2 mill. i Bagn sentrum utløste ingen hard budrunde. Salgssummen holdt til egenandel på en to-roms i Oslo sentrum.
Leiligheten i Oslo har bare steget i pris fordi den ligger i Oslo. Kanskje synker prisen nå, men fallet må være dypt for at verdien skal komme under kjøpesummen igjen.
Økonomisk var investeringen god. Samtidig er prisveksten underordnet. Det skjer så mye interessant i verden nå, at jeg er glad jeg ikke tok livet mitt for 5-7 år siden. Bortimot 10 ganger har jeg rømt fra Valdres til den trygge leiligheten min når tankene har blitt for tunge. Heldigvis skjer det sjeldnere og sjeldnere. Jeg håper det er slik at 7 tunge år følges av 7 gode år. Da blir det gøy fremover. Og leiligheten i Oslo blir nok med meg, om jeg ikke selger den for å finansiere enn forretningside jeg har…