Mange rare tanker farer gjennom hodet under kløyving. Skivedkløyving er akkurat så krevende at hodet kan styre med sitt uten at arbeidet skjærer seg. Jeg aner ikke hvorfor, men i dag begynte hjernen å lure på hvilket år jeg var på Norway Cup som trener. Hjernen ble vridd og vrengt på alle mulige måter uten at svaret kom. Det som derimot kom, var fire mennesker. De kom ut fra skogen. På et sted det aldri har kommet folk ut av skogen før. I det minste aldri på de årene jeg har kløyvd akkurat der. At det var to voksne og to barn var lett å se. Utover det greidde jeg ikke å identifisere dem før de var ganske nær. Grunnen var muligens at jeg ikke har sett dem på mange år. Familiefaren, for det var en familie, spilte på laget det året jeg var på Norway Cup som trener. Året var visst 1992. Da han kom hjem sendte han et bilde på messenger som bekreftet årstallet.
Fra nå venter jeg at svarene kommer ut av skogen når jeg lurer. Veldig kjekk løsning. Han husket best at jeg hoppet i strikk. Eller rettere sagt, at jeg kastet meg ut fra 80-meter med drøssevis av løse 10-kroninger i lomma. Da jeg ble satt på bakken etter hoppet var visst lommene mine tomme.
Selv husker jeg best et tilfeldig møte som fant sted på i en hamburgersjappe. Laget var ute og spiste. Laglederne hadde stor glede av å arrangere det slik at jeg ble sittende ved siden av ei flott ukjent dame. Hun var omtrent på min alder. Dama og jeg kom i prat. Uten at jeg fikk det med meg organiserte laglederne hele laget ut av sjappa. Som en siste gest sa sistemann ut døra bare fra at jeg hadde fri resten av kvelden. Dama og jeg ble sittende å snakke en times tid, før jeg dro tilbake til skolen laget sov på.
Dagen etter var det kamp. Vi måtte reise litt for å komme til banen. Norway Cup foregår jo på 40-50 baner rundt i Oslo. Vi hadde kvinnelig dommer den kampen. Faktisk akkurat den kvinnen jeg spiste hamburger med dagen før. Jeg aner ikke oddsen for slike hendelser, men livet byr på noen artige sammentreff. Sa jeg artige sammentreff? Pinlige er muligens et bedre ord. Enkelte på laget syntes det var så gøy at det ble tema flere ganger på resten av oppholdet.