Stakkars idioter.

Tok en telefon til vår viktigste samarbeidspartner i dag. Med 200 sengeplasser og en tanke om å sende alle gjestene på aktivitet til oss er de i en absolutt særstilling. Vi har faktisk pr. nå ingen kapasitet utover å ta unna bestillingene fra dette overnattingsstedet.

Stedet er fortsatt fullbooket i juli og august. Av dansker og tyskere. Inntil utlendingene avbestiller er det uaktuelt å selge rommene til nordmenn. Det kommer faktisk fortsatt forespørsler fra Danmark. Daglig leder på overnattingsstedet var optimist. Tyskland snakker om å åpne grensene for nordmenn fra 15. juni. Danmark er også inne på tanken. På statsnivå gjengjeldes ofte vedtak. Kan det være at Norge åpnes for tyskere og dansker fra. 15. juni?

Spørsmålet er nok av akademisk interesse for de fleste akademikere. De får lønnen sin fra staten. Så lenge den har penger. Hvor pengene fra staten kommer fra virker også å være av akademisk interesse for svært mange.

Etter samtalen med daglig leder i overnattingsbedriften satt jeg igjen med to tanker:

1: Det må være jævlig å kjenne at arbeidsplassen og livsverket avhenger av et politisk vedtak som kanskje kommer snart.

2: Hvordan forbereder jeg mine ansatte på at vi kan få tidenes travleste sommer eller en sommer uten arbeidsoppgaver og rushet begynner om bare 40 dager om det kommer? Kommer det ingen utlendinger så er guidene nærmest arbeidsledige.

Som bedrift viser kalkylene at vi kommer oss økonomisk greit gjennom sommeren takket være skigardsbiten. Vi har kjørt på med folk i vårsesongen for å ta unna rushet på skigardsønsker. Nå kommer kanskje det største rushet i juli og august. Kan jeg be de ansatte droppe ferie i år? Skal vi ta kostnaden med å utdanne flere guider i fall grensene blir åpnet? Skal jeg takke nei til skigardsjobber i juli og august for å reservere planlagt bemanning til guiding? Hva med inntektene deres om grensene da forblir stengt? Bør vi sette markedsføringen, vi nå har planlagt, mot det norske markedet på vent? Vi har ikke kapasitet til mange nordmenn i tillegg til alle overnattingsstedet sender oss og overnattingsstedet vil vi ha som stor kunde i mange år fremover.  

Rush er slitsomt og veldig gøy. Forrige år hadde jeg en arbeidsuke på 97 timer. Det går fint. Uka før og etter var bare på 70 timer. Jeg visste at hele vinteren kunne jeg ligge i dvale. Å planlegge for et potensielt rush er bare utmattende. Mine tanker går til bedriftseiere som planlegger for et potensielt rush, og vet at mangelen på rushet er økonomisk ruin. Kanskje, og bare kanskje, skal vi klappe for dem som har våget å satse alt på en bedrift som skaper private arbeidsplasser. Strengt tatt er de idioter. De kunne helt sikkert hatt en trygg arbeidsplass i en større bedrift eller det offentlige.