For to år siden dro jeg til Thailand omtrent på denne tiden. Var borte i nesten 6 uker. Drømte om det samme forrige år, men ble til 14 dager i Mexico med kjæresten i jula. Det gikk i dass på de fleste områder, også bokstavelig..
Jeg begynte å drømme om 6 uker i Thailand allerede i februar. Har fulgt med på flyprisene, selv om det tidlig ble klart at Thailandsdrømmen måtte bli bare en drøm dette året. Avreise skulle skje i midten av november.
Thailandstradisjonen er ingen lang tradisjon. 2 ganger har jeg vært der. Det er en gang mindre en Mexico. Det har overrasket meg hvor sterk Thailandsdrømmen er, men det begynner å bli tydelig for meg hva det dreier seg om. Selvfølgelig handler det litt om varmegrader og sol. Psoriasisen min liker visst det sier ekspertene. Resten av meg kan også i svake øyeblikk erkjenne at sol og varme er helt greit.
Maten i Thailand er enkel. Det meste av virus og bakterier er wokket ut av verden. Muskler som har fått juling gjennom 7 måneder gjerding nyter massasje hver 3 dag. Men det er ikke dette som er bakgrunnen for Thailandsdrømmen.
Det viktigste er, tror jeg, at en billett til 6 uker i en hytte i Thailand er en markert avslutning på skigardssesongen. Er det ikke ferdig når flyet går, så blir det ikke ferdig.
Nå legger jeg med tanke om hva jeg bør gjøre i morgen for å rekke mest mulig denne sesongen. Vet at det er mulig å få staur ned i bakken en stund til. Kan kjøpe lamper for å få maks ut av dagene. Tyne det siste ut av en sliten kropp. Kanskje kommer frosten først om 14 dager. Og kommer snøen enda senere kan jeg jo staure opp på tina mark og vri ståltråden i desember en gang. Det ligger litt ukløyvd tømmer på lageret. Burde jeg prioritere å kløyve det slik at jeg får opp 100 eller 200 meter til før vinteren? Det vil jo hjelpe på kapasiteten til våren med alt som er gjort i høst.
Thailand er for meg først og fremst en markert avslutning på skigardssesongen. Neste november drar jeg. Ca 15. november. Basta.
