Lykkejegere kalles de som ønsker seg til Norge. Om politiske partier virkelig ønsker å få slutt på tilstrømming til landet kan de ta kontakt med meg. Jeg kan lage en reklamevideo som får hvem som helst til å velge noe annet.
Dagen starter. Eller det gjør den ikke. Jeg starter. En stund senere starter dagen. Den norske vinteren er sparsom med dag. Til gjengjeld er den gavmild med kuldegradene. Før jeg kom meg ut av senga sjekket jeg telefonen. -7 grader. 11 grader mildere enn i går. Jeg stakk foten ut fra dyna. Skjønte fort at det var innetemperaturen telefonen viste. Trakk foten under dyna igjen. Strekte meg så lang jeg var for å få i gang gassfyringen. HMS-en sier gassen skal være av om natta. Bare å vente å varmen. Dessverre var blæra for utålmodig. Inn i varmedress og ut i det fri. Fikk bekreftet at -7 neppe var utetemperaturen. Snekkeren kunne senere bekreftet at den var -18 C.
Det beste med gassovnen er at den tiner opp frokosten. Dessverre er kjøleskapet for lite til å romme all maten, så en del fryser på natten. Måtte forresten skru kjøleskapet til det varmeste nå for å hindre melka i å fryse inni der. Frossent brød er bra for vekta. Tannlegen anbefaler andre typer slankekur. Jeg også.
Fikk etter hvert tullet meg ut. Fant en barkespade. Fjerne regnvann fra treverk er drømmestarten på dagen. Varmegrader på lørdag og -18 på tirsdag. Materialene var frosset sammen. Nok en arbeidsdag der det meste handlet om oppgaver man slipper på sommeren. Skrape is, varme frosne tær, koste rim, varme frosne fingre, spa snø, varme frosne tær, bytte kalde batterier, varme frosne fingre, slå inn 4 spikre, varme frosne fingre, få presenning på plass og avslutte for dagen.
For å spare utgifter på den innleide snekkeren prøver jeg å kjøpe inn varer på ettermiddagen. Da er det bare å hoppe inn i en kald bil. Starte den. Høre den stopper. Prøve å starte den igjen. Og igjen. Og igjen. Hente batterilader og motorvarmer. Vente, og vente litt til. Benyttet ventetiden til å skrape is av enda flere materialer. Bytte batteri i lampa. Ta opp telefonen og ta bilde av elendigheten. Oppdage at tallene for batterikapasitet beveger seg enda fortere enn telleverket på diseselpumpa. Dog går disse tallene i hver sin retning. Telefon død. Bil død. Jeg hakker tenner, så jeg lever nok.
Jeg kjenner noen andre som lever slik. Få. Felles for dem er statusen som arbeidsinnvandrere. De har neppe mange bedre alternativ. Jeg kunne valgt å fortsette i læreryrket. Utrolig nok frister det lite.
Til neste år vil jeg være lykkejeger. Fra midten av november til midten av februar.
