Jeg har grublet en del på hva nødvendig reise betyr. Det er utrolig subjektivt. Men viktig i god coronaånd.
Tidlig i januar fikk jeg beskjed om å hente skigarden vår i Spikersuppa. Jul i Vinterland var slutt. Jeg vurderte det litt og kom fram til at det var en nødvendig reise. Gjerdet trengs først i november neste år, og da i Spikersuppa. Gjerdet er neppe i veien for noen, da noen uansett skal holde seg inne. Skal folk absolutt ut å gå er lite mindre egnet til å skape avstand enn et gjerde. Jeg vurderte det til en unødvendig reise. Skal si jeg ble nedstemt gitt. Vi måtte ta turen.
Fredag grublet jeg igjen. Driver og lager mannskapsbrakke i Valdres. Har fått leieboer i Oslo. Strengt tatt trenger jeg ikke rydde på kjøkkenet, badet eller rommet han skal ha. Tråkket mellom møblementene er såpass at jeg kommer fram. Hvor store krav til ryddighet kan egentlig en leietaker forvente i coronatid? Mente også å huske at oppvasken var liten. Bare noen glass og kniver på benken. Dusjkabinett må han uansett lære å vaske om det er ukjent terreng. Kan vel like godt begynne med en gang. Grublet velig på om det egentlig var en nødvendig helgereise hjem.
Bestemmelsen ble langt på vei tatt av yr.no. Store mengder nedbør og rundt 0 grader er håpløst arbeidsvær for taklegging. Fredag gikk derfor med til å dekke det som dekkes kunne. Presenning på tak, og vegger. Materialer og verktøy inn under presenningen. Etter noen timer med styr var vi enige om å ta helg. Bygget var klart for store mengder våt snø. Naboen var tinget til å fjerne snøen fra taket om det skulle bli for mye.
Jeg dro til Oslo. Koste meg med Jif og Omo og dustebagger. Dust-bags er riktignok aldri kos. Kjøper jeg rett pakke, så kan jeg garantere at støvsugeren ryker slik at jeg må kjøpe ny som krever andre dustebagger. Var hele tiden i tvil om ryddig bortleieleilighetsrom var nok til å kalle turen nødvendig, men hvor farlig kan det egentlig være å kjøre til trappa og bevege seg rundt i egen leilighet hele helgen? Selv om leiligheten ligger i Oslo.
Det ble veldig ryddig. Minner om min målestokk på ryddighet da. Tror det kan medføre at leietakeren blir boende en stund. Bytte av leietaker i coronatid tror jeg det finnes tiltaksplan mot. I motsatt fall dukker det sikkert opp en når den trengs som minst. Glad og fornøyd ruslet jeg inn i bilen. Ikke bare var leiligheten ryddig og leietakeren fornøyd, men dassen virker og krykkene er jeg aldri brukte er levert tilbake til hjelpemiddelsentralen.
Vel hjemme fikk jeg bekreftet at turen var nødvendig. Murphy trengte arbeidsro. Yr lovet tung snø. Presenningen var klar for det. Murphy ordnet vind og regn. Akkurat nok vind til å løsne halve presenningen og akkurat nok regn til å lage mengder med ekstraarbeid. Et lite lag med is på taksperrene er bra for den som skal stiltre seg rundt på dem og ideelt for å sikre fukt under duken. Det beste er at materialene ligger på gulvet der vi la dem og forblir der helt til de tines løs.
Uten denne Osloturen hadde jeg reddet presenningen. Turen var med andre ord helt nødvendig. Samspillet med Murphy må jo tas seriøst.