Endelig begynner det å bli klart for meg hva jeg skal bli når jeg blir voksen. Lykkejeger. Og det skal jeg være lenge. Jeg er ansvarsløs. Det vil jeg utnytte resten av livet.
Livet i en campingvogn er billig. Det koster 17 meter skigard. En variant av en campingbil koster noen flere meter gjerde og en bunsj med raftingturer. Noen juvvandringer og SUP-turer holder til mye mat. Når skigard, rafting, juvvandring og SUP-sesongen er slutt kan jeg prostituere meg. Får stadig henvendelser fra folk som er ute etter kroppen min. De lurer på om jeg kan bruke hendene mine til å skru eller snekre, alternativt bruke kjeften til å erstatte en eller annen fraværende lærer. Fraværende lærere er det jo flust av.
Jeg elsker norsk sommer. Myggstikk, solstikk, regnskyer, rosa skyer, kuldegrader og badevann om hverandre i uforutsigbar rekke. Skigard er en flott inntekt. Uteliv. Møte mange nye mennesker. Noen kunder blir venner for livet, noen blir minner for livet og andre er glemt når regningen er betalt.
Aktivitetsfirmaet vil jeg ha til å gå rundt økonomisk. Trigges av 30 års drift uten overskudd. Jeg tror jeg skal få det til. Rikdom vil det aldri medføre. Dom som dum følger sikkert med, men slik er livet. Vanskelig å få aksept for uvanlige valg.
Norsk vinter er for spesielt interesserte. Når gradestokken passerer -10 tenker jeg alltid på mine forfedre. De som tapte stein, saks, papir i hver jævla landsby fra Middelhavet og opp, for sånn ca. 10.000 år siden.
Neste år setter jeg meg på et fly i november og kommer hjem når jeg er blakk. Da begynner jeg en ny runde med skigardmontering, aktivitetsguiding og salg av kroppen min. Men bare til jeg har nok penger til nok en periode i varmere områder. Av respekt for mine medmennesker som driver med startkabler, snømåking, ishakking, vanntining, lårbeinsbrudd, neglspretten eller andre særnorske hobbyer skal jeg unnlate å poste bilder på sosiale medier. Tror jeg.
Jeg håper grensene åpner innen november. Tror det tar veldig lang tid å bli blakk ved å sitte i et fly på Gardemoen. Kaldt er det sikkert også. Lykkejegerlivet er nok litt uforutsigbart. Men jeg skal gå for det. Tenker jeg.