I 2020 hadde jeg egentlig aldri tid og overskudd til å tenke på lønn til meg selv. I midten av desember gikk regnskapsføreren tom for tålmodighet og jeg måtte motvillig sette meg ned å regne på lønnen min. Den ble 380.000 kroner.
Regnskapsføreren gjorde oppmerksom på skattetrekket mitt på 50 % var latterlig høyt. Jeg burde endre det. Jeg logget inn for å endre det. Oppdaget at siste frist for å endre selv var dagen før. Jeg måtte rett og slett fylle ut et skjema og få skatteetaten til å endre trekket for meg.
Skjema ble fylt ut og sendt. 30 desember gjorde regnskapsføreren det klart for meg at året nærmet seg slutten. Skattetrekket måtte ordnes. Jeg tok mot til meg og ringte skatteetaten. Etater og meg går jo som regel som hånd i kjøttkvern.
Jeg logget meg inn på siden for skattekortet. Rotet rundt i evigheter før jeg fant et telefonnummer. Overraskende fort svarte en hyggelig stemme i andre enden. Varsellampene begynte å lyse. Noe måtte være galt. Og det var det. Jeg hadde visst ring altinn. Mistenksomheten steg ytterligere da denne blide stemmen sa at hun kunne sette meg over. Det var ingen problem. Og det er et problem. Det er alltid et tegn på kommende storm når noe går av seg selv innen denne typen henvendelser.
Jeg ble satt over.
Til en automat.
Tast 1 for privat. Tast 2 for bedrift. Min skatt er ganske privat, selv om jeg deler det meste her. Jeg tastet 1.
Tast 1 om det gjelder endring av skattekort. Tast 2 om det gjelder fødselsattest. Tast 3 og jeg husker ikke hva alternativet var. Jeg tastet 1. Det var jo nettopp det det handlet om.
Jeg besto dette brettet også. Neste brett var omtrent like vanskelig. Jeg fikk tre valg. Tastet 1, siden det var eksakt det jeg skulle. Neste brett var helt noe annet. Tast ditt personnummer så vi lettere kan hjelpe deg. Jeg vil ikke si nøyaktig hva jeg tastet, da kriminelle i motsetning til skatteetaten trolig kan bruke personnummeret til noe.
Jeg fikk en stemme på tråden. Jeg hørte den si: grunnet for liten bemanning er du nr. 47 i køen. Vent for h… Tror egentlig den prøvde seg med: på grunn av stor pågang er du nr. 47 i køen. Vennligst vent.
Jeg ventet. Og ventet. Det ble spilt litt musikk og repetert at bemanningen var for liten, og helt ut av det blå dukket det opp et menneske i andre enden. Litt forfjamset fikk jeg nå presentert meg og lagt fram ærende mitt. Hun spurte etter personnummeret mitt. Jeg sa at det var det samme som jeg hadde tastet inn. Det var visst et tåpelig svar, da hun aldri fikk se det nummeret. Jeg har heldigvis ringt offentlig kontorer såpass ofte at personnummeret sitter spikret i hukommelsen. Hun takket for nummeret og ble stille. Tastelyder røpet at hun tastet. Så kom stemmen tilbake og beklaget at hun ikke kunne hjelpe meg, men kunne sette meg over til en kollega. Jeg takket og bukket og fikk svar ganske med en gang. Måtte oppgi personnummeret mitt og vente litt før jeg fikk bekreftet at denne kundekonsulenten heller ikke kunne hjelpe meg. Jeg skulle visst tastet 2, 1, 1 da jeg ringte, sa hun. Litt rart tenkte jeg, da jeg slett ikke er noen bedrift. Hun kunne sette meg over. Jeg fikk svar. Presenterte meg. Oppga personnummer. La fram problemstillingen. Fikk beskjed om at jeg nå var kommet til bedriftsavdelingen og skulle tastet 1,1,1, i stedet. Jeg sa at jeg gjorde det og ble satt over. Kundekonsulenten lo og sa at han skulle sette meg til rett avdeling igjen. Jeg lo med og sa at da treffer jeg vel samme person igjen. Kundekonsulenten sa at de var 76 personer på jobb, så sjansen var liten. 76 personer. Mye tydet på en lang telefonrunde.
Kundekonsulent nr. 4. tastet tydeligvis på en annen måte en de andre. Han kunne opplyse meg om at jeg hadde sendt en skriftlig henvendelse om dette, så en gruppe jobbet med saken. Jeg takket og sa jeg var klar over den skriftlige henvendelsen, men nyttårsfristen var plagsomt nær. Etter litt tenking var han enig i det. Han kunne hjelpe meg. Han stilte spørsmål. Jeg svarte. Lønnen var nøyaktig 380.000. Etter litt akkedering fant vi ut at leieinntektene var 100.000 lavere enn året før, da under 50 % av leiligheten var utleid i 2020. jeg sa hvor mye lønnet mitt var på. Dessverre begynte jeg setningen med ca., så han ba meg ringe opp igjen når jeg visste eksakt. Han hadde ikke lov å bomme med mer enn 2% i utregningene sine. Jeg hadde definitivt ikke lyst på en ny runde i telefonen, så jeg stilte et ventespørsmål mens jeg logget inn i nettbanken. Jeg rakk det. Fikk korrigert lånesummen med 1800 kroner.
Han tastet og trykte en stund. Så sa han at nå er tallene klare. Jeg sender dem over, så har arbeids\giveren tilgang om noen timer. Jeg spurte hva prosenten ble. Forundringen over svaret ble på ingen måte skjult. Jeg måtte spørre opp igjen: skal jeg helt seriøst betale 47% skatt på en inntekt på 380.000? Maskinen sier så, sa han.
Etter denne runden har jeg grublet mye. At det var null hjelp å få hos skatteetaten var helt som forventet. Har vel ingen erfaring med etater som oppfatter det som sin oppgave å hjelpe innbyggerne, så det grubler jeg ikke over.
Men jeg lurer seriøst på hvilken oppgave denne automatisketelefonsvareren var satt til å løse.
På toppen av det hele kom det en spørreundersøkelse i etterkant. Den var på ett spørsmål og hadde to svaralternativer: Fikk du svar på spørsmålet du hadde? Ja / Nei. Jeg måtte jo trykke ja. Selv om svaret var riv ruskende galt og tok meg nesten to timer i telefonen.