Tid. Kommer den eller går den? Jeg aner ikke.
Alder sier bare når vi ble født. Noen ganger spør kunder om barnet kan være med på juvvandring. Barnet er 16. Hvordan skal jeg vite om barnet kan være med på juvvandring? Alder er ingen kompetanse.
For mange år siden var min far overlykkelig over to nye kommunestyrerepresentanter. De var jo så unge. Men tankene deres var urgamle.
En gang hadde vi en meget umoden elev på skolen. Tannprøver viste at han tilhørte en klasse 4 år under. Han var altså rett og slett noen år yngre enn lillesøstera si. Kvinnene i kollegiet kunne akseptere at foreldrene rotet på fødselsdato, men mente enhver fødende kvinne visste om gutten eller jenta kom først. Forklaringen var trolig at familien hadde tatt med seg nieser og nevøer når de rømte fra krig. I deres kultur var det vanlig at sønnen gikk opp veien først, så gutten fikk værsågod være storebror. Fødselsdatoen var irrelevant for alderen.
For to dager siden var jeg klar for konfirmasjon. Svømte rundt i bølgene med andre på min alder. Altså, var de godt under 20 år. Storkoste oss 150m3 med fossrennende vann. Prøvde å stå på bølgene med brett. Ble revet med. Det er godt å la seg rive med i blant. Jeg skal bli flinkere til det.
Jeg har ikke tid til å blogge. Brukt tid er dårlig samvittighet. Akkurat nå burde jeg svart på mail, eller ringt opp ubesvarte anrop, eller sjekket om noen av dagens sms-er krever oppfølging. Klokken er jo bare 22. Det er for tidlig å ta kvelden. Skrive blogginnlegg burde jeg vente med til vinteren. Da har jeg tid. Øver meg på å leve med dårlig samvittighet. Jeg skal bli flinkere på å velge det jeg vil drive med. Kundene synes sikkert jeg burde gjøre kontorarbeid fremfor å blogge. Jeg er helt enig med dem, men øver meg på å leve.