På tur til mitt karantenehotell gjennom de siste 30 årene kom jeg på et spørsmål fra bruttern. Han ønsket jeg skulle si fra når jeg skulle kjøre opp på setra etter mørkets frembrudd. Hans håpefulle er blitt rattkjelkeakere.
Jeg ringte. De var tilfeldigvis, som vanlig, ute og påkledd. En liten svipp nedom ble visst litt langvarig. Jeg fornekter meg ikke. En hver bil kan bygges om til enseter på uhorvelig kort tid. Med 8 hender ekstra gikk det relativt fort å lempe bagger og poser fra setene til det helt tomme baggasjerommet. Vi brukte maks 5 min.
Dette var første kjelketuren der de fikk skyss opp. Korte ben har begrenset lengden på tidligere turer. I bil går kilometer i motbakke lettere.
På toppen gikk alvoret opp for unge kjelkeakere. De gruet seg. Det var alt for mange svinger. Mange flere en de kunne greie.
Rådet fra onkel og pappaen var egentlig ganske enkelt. Ta en sving av gangen.
Lurer på om jeg skal gjøre det til en leveregel. Ta en sving om gangen. Skal jammen teste det en stund.