Jeg begynner å bli tjukk. Da er det fint å bo i Oslo. Lettere å gå her. I går gikk jeg på musikal. Matilda.
Folketeateret er innenfor gangavstand. Med god margin. Jeg ruslet bort dit 25 min før forestillingen og spurte om det var igjen billetter. Og det var det.
Boka Matilda har jeg et forhold til. Tror kanskje det er min favorittbok. Anbefalt alder er 6 ti 9 år, står det. Jeg er enda litt ung til å få med meg alt, men den er innenfor. Boka er fantastisk og den er fantastisk å bruke i undervisning i norskfaget. Uærlige mennesker med etternavn «markspist ved», skolen som heter «knus dem alle», med rektor «knuseokse» og lærer «honning» gir barn i alle aldre forståelse av hvordan navnvalg kan underbygge en historie. Sammen med elever utforsker vi hvordan Dahl beskriver personene, slik at vi forstår hva som ligger i navnene. I beskrivelsen får vi også tydelige frempek. Hva kan en rektor som er mester i sleggekast gjøre? De litterære virkemidlene kommer tett som hagel og de er lette å se.
Jeg har sett filmen noen ganger også. Stort sett sammen med elever. Film er ikke min greie, men sammenligning av bok og film er gøy. Det overrasker meg litt at elevene liker boka bedre enn filmen. De ser ofte greia med å lage bilder i eget hode når en leser. Filmen etterlater få fantasier om utseende til Trunchbull eller størrelsen på huset til frøken Honey. Noen elever fikk riktig nok fantasier når Harry Wormwood ble rasende fordi det lå an til trekantparty i stua hans. Absolutt en interessant bruk av ord i en barnefilm. Og to sekunder med stille lærer får jeg forklarte hva ordet kan bety. Snarveien til gode karakterer er å beholde nysgjerrige, tillitsfulle elever og gi dem et stort ordforråd.
Folketeateret har omtrent 1400 plasser. Jeg kjøpte den 6. siste billetten. Snittalderen var langt under 6 ti 9. Enten sov alle, eller så fanget musikalen interessen. Interessen disiplinerer som kjent langt mer en disiplinen interesserer. Det var så stille at vi kunne høre den minste lille fis. Dessverre. Litt flaut.
Fascinasjonen rundt scenerigg, kulisser og fortellerteknikker holdt meg fremst på setet. Avstanden til seteraden foran holdt meg bakerst i setet. En konflikt der altså, og jeg kjente den. Jeg må nok gå på flere forestillinger. Går jeg nok blir jeg jo tynnere.
Lærerhjernen min greidde heller ikke å overse det faktum at musikalen i stor grad ble båret frem av barn. Skal jeg noen gang tilbake til skoleverket kommer jeg nok til å velge en skole som satser på scene.
