Tenkte å blogge i går, men hadde vondt i hodet. Klorvann har alltid den effekten på meg. Det er absolutt ingen ønske fra min side om å bli svømmelærer og tilbringe timer i klorbasseng. Til det er det personlige ubehaget for stort. Men jeg hater byråkrati og brenner for sikker ferdsel i naturen.
I helgen var jeg på grunnkurs i livredning. Kurset er første trinn i den nye våttkortserien til Norges padleforbund. Målet mitt er veldig enkelt. Jeg ønsker meg kursene som gir meg tillatelse til å kurse lærere og elever i elvesvømming. Nå trenger jeg ikke disse kursene for å gjøre det kommersielt, men en veldig stor del av meg tilhører frivillig sektor. Og mange kunder kommer fra offentlig sektor, der realkompetanse ikke eksisterer.
Realkompetansen min er relativt stor. Innen førstehjelp har jeg blant annet disse hendelsene: Redde folk ut av brennende bil, person falt bevistløs inn fra gata og havnet i gangen på fotballpuben jeg var på, funnet lik i elv, overbrakt dødsbudskap til en mor og et par tilfeller av selvskading Jeg kaller det hverdagsting, for i mitt liv tenkes det ikke slik at det skjer neppe meg. Derimot tenker jeg at bak neste sving, aner jeg ingenting, om hva som lurer. Realkompetansen i elv er vel på rundt 10.000 timer vil jeg tro. Og det inkluderer bl.a. to Rescue 3 kurs.
Jeg aner ikke hvor mange førstehjelpskurs jeg har. Gjetter det ligger rundt 20. Det lengste varte en arbeidsuke og inneholdt sprøyter og intravenøs veskesetting. Førstehjelp er viktig om målet er å utsette død. Grunnkurset jeg var på i helgen er det nest mest omfattende i timer.
Kursstigen er visst utviklet for å jobbe mot en 0-visjon for drukningsulykker. Greit nok. Jeg er ikke villig til å betale prisen for å nå 0 drukningsulykker, men som visjon kan det jo fungere. Vi fikk, som seg hør og bør, se en statistikk over drukningsulykker. Men over 40 dominerer. Og fall fra land og fritidsbåt var de viktigste årsakene. Hodet mitt er da slik innstilt at det automatisk begynner å se etter tiltakene som kan løse problemene. Jeg kom fort fram til informasjon om alle små flytevester man kan bære rundt uten å bli hindret i hverdagsaktivitet og oppfordring om å alltid være to sammen ved vann er effektive tiltak. I mitt stille sinn tenkte jeg også at flere av drukningsulykkene trolig hører bedre hjemme i rusdødsfall en drukningsstatistikken og følgelig best forhindres gjennom ruspolitikken.
Til min store undring dreidde plutselig kurset over mot vanntilvenningsaktiviteter. Som en elvemann synes jeg selvfølgelig det er bra om folk blir glad i vann, men vanntilvenningskurs har jeg faktisk gått. Da het det vanntilvenningskurs og ble arrangert av en svømmeklubb. Vi lærte prosedyrene for redning ved drukning. Legger jeg min erfaring til grunn som elvemann vil prosedyrene medføre omtrent følgende samtale med AMK-sentralen: vi har en mulig drukning her. Vi fulgte alle prosedyrene og nå aner vi ikke hvor personene er for stryket jobbet fortere enn oss.
Kurset inneholdt også den obligatoriske diskusjonen om forholdet mellom innblåsinger og kompresjoner. Selvfølgelig var tallene som ble presentert endret fra tallene jeg lærte i 2021. Til min store overraskelse tok ikke instruktøren denne diskusjonen som et personlig nederlag, men sa, helt i tråd med det jeg tenker, at det viktigste er at dere setter i gang.
Siden vi var engasjerte padlere fra ulike klubber i landet ble det også en lang diskusjon rundt ansvaret vi har og hvordan vi skal unngå skyld. Det er rart hvordan styrer og forbund ønsker å putte på oss langt større ansvar en rettsvesenet og Norges lover gjør. Jeg argumenterer for en praksis som gir deltakere som melder seg på aktiviteter i norsk natur et relativt stort egetansvar. Motdebattantene er redde for amerikanske tilstander. I mitt hode er det jo de store organisasjonene som lager amerikanske tilstander ved å hele tiden fraskrive seg ansvar de ikke har. Skoleverket er jo livredde for svømmetimene. Med den nye læreplanen har skoler begynt å outsource svømmingen. Mitt lærerhode finner det interessant. All forskning sier relasjon er ekstremt viktig for å få gode resultater. Hva er mer genialt da enn å sende lettkledde elever med fremmede folk ut i et element mange er redd? Det vil slett ikke forundre meg om antall barn og unge som drukner vil gå opp en del fremover.
Til min store overraskelse ble det klargjort at det var umulig å stryke på noen av grunnkursene i Norges padleforbund sin regi. Vi deltakerne var helt i sjokk. Altså alle deltakerne. For oss i Begna padleklubb må praksisen endres. Vi har som praksis at alle må velte og komme seg ut av kajakken før de får låne vårt utstyr. Til nå har vi trodd at dette er en obligatorisk del av grunnkurset. Folk som har tatt grunnkurs i andre klubber har derfor lånt utstyr av oss uten noen opplæring. Jeg vet også om utleiesteder langs kysten som leier ut kajakker til mennesker som har grunnkurs hav i troen på et visst ferdighetsnivå. Padleforbundet sin representant på kurset presiserte at dette var feil. Det er utleier som har ansvaret. Grunnkurs dokumenterer kun tilstedeværelse i 16 timer. Oblatet skal leveres ut av kursholder selv om deltaker ikke deltok i noen aktivitet. For min del dokumenterte denne diskusjonen min mistanke. Det viktigste for Norges Padleforbund er å unngå ansvar, så får sikkerhet og padleglede komme i andre rekke. Slik grunnkursene praktiseres nå bidrar det i verstefall til flere drukninger. Er økt sikkerhet målet må oblat for grunnkurs innebære et minimum av ferdigheter. Slik det gjøres nå bidrar praksisen i verste fall til flere drukninger.
Etter 16 timer på livredningskurs, det neste lengste livredningskurset jeg har, fikk jeg en oblat. Oblaten gir kun en ting, og det er muligheten til å gå videre til et 12 timers kurs etterfulgt av et nytt 16 timers kurs. Nå eksisterer det ingen plan for oppfølgingskursene i 2023, så foglarne vet om jeg får tatt dem, men etter disse kursene jeg trolig ikke får tatt kan jeg visst gi grunnkurs i livredning til folk. Hva folk skal med et livredningskurs som lærer dem å stupe kråke i vannet, som lærer dem feil tall på forholdene mellom kompresjoner og innblåsinger, en redningsprosedyre som gjør at offeret har reist med strømmen før redning er iverksatt osv. er uklart for meg, men jeg har lov til å holde det.
Min måte å tenke på går to veier. Jeg har et mål og lager tiltak for å nå det. Den andre varianter er oppsummering av tiltak for å finne ut hva kursene oppnår. Våttkortstigen må trolig bygge på et ønske om å byråkratisere og monopolisere livredning.
Men jeg fikk et klistremerke da 😊
