Klok raushet.

Jeg hadde en bestemor som ikke var helt riktig. Hun lo da jeg sa det. Lørdag sluttet hun å le. I en alder av 102.

Når vi ble kjent vet jeg ikke, men jeg var rundt 8 år da vi flyttet til gården der hun bodde. Barnebarn hadde hun fra før, så søstera mi og jeg ble bare en del av flokken. Når vi ville. Og akkurat der var det en oppsiktsvekkende klokskap. Det var ingen press om å være barnebarn og det var aldri noen problem når vi oppførte oss som barnebarn. Det ble som det passet oss. Kan aldri huske det var noen forvirring rundt det. Dette høres kanskje rart ut, men det gir mening i hodet mitt.

Mang en ungdom har slitt i konfirmasjonsselskap når tre eller fire sett besteforeldra har kranglet om de gjeveste plassene, eller antallet som krever navnet farmor har passert en. Jeg hadde aldri noen utfordringer slik. Like selvfølgelig som innbydelsen til selskaper var rollen som vanlig gjest når de andre besteforeldrene var tilstede. Likevel hadde jeg tre bestemødre om lompebaking skulle læres, grøt skulle spises, moped skulle lånes, rett ble vrang og strikkepinnene falt på gulvet, brev fra England skulle oversettes eller plaster trengte plasseres.  

Og latteren satt løst når jeg fornærmet henne. Slik som den gangen hun skulle ha meg til å spise opp grøten min. Hun sa kjerringa mi kom til å bli rynkete om jeg ikke skrapet tallerkenen min. Jeg spurte mannen hennes om han aldri hadde spist opp grøten sin da han var liten.

Eller da hun telte opp hvilken av søstrene som hadde flest barnebarn, og kom fram til at hun var vinneren. Hun hadde tre i Hedalen, sa hun, og tre på Bøhle og tre nedi huset, n som var riktig og to som ikke var riktige. Jeg kontret med at jeg hadde tre bestemødre. To riktige og ei som ikke var helt riktig. Og slike ting endte alltid med latter og ingen tvil om hvor vi hadde hverandre.

Jeg reflekterte ikke så mye over dette mine første 35 år. Men etter jeg begynte som reflekterende lærer har jeg grublet mye over dette. Klok raushet. Det er hovednøkkelen til god relasjon, tror jeg. Takk for 40 år med klok raushet. Forhåpentligvis har jeg arvet litt av den.