Nå er det lite oppsiktsvekkende at nyttårsforsettene enda fortsetter. Det er 14 dager til dommedag for disse målene. Halvparten av alle nyttårsforsetter er vist avviklet innen den 21. jan., men 20. jan., som den store bøygen.
I dag har jeg hentet brillene mine, så nå ser jeg omsider hva jeg har skrevet. Heldigvis har jeg ikke skrevet mye helt ukritisk.
I følge optikeren ser jeg visst bra til en mann på min alder å være, men jeg ser skjevt. Nå blir det muligens slutt på det skjeve synet på livet. Mitt skjeve blikk medfører visst at hjernen blir sliten, sa fagmannen. Og jeg som sliter med en hjerne som aldri tar fri. Hvordan skal det bli nå, når den ikke blir sliten av å lese en gang? Jeg undres om grunnen til slitet med tunge tykke bøker kanskje skyldes synet. I løpet av min lærerkarriere var det enkelte elever som fikk et annet syn på lesing når brillene kom på. Det tok mange år i lærerjobben før jeg ble oppmerksom på min rolle som optiker. Om jeg som lærer skal følge med å observere synet til elever kan selvfølgelig diskuteres. Blant mine medsammensvorne som mener lærerjobben handler om å klargjøre elevene for læring er nok svaret ja, mens motsatsen som mener jobben er å klargjøre pensum til forståelige biter er svaret mer usikkert.
Jeg ordnet meg også tid i dag. Det er første trinn på planen om en smartphonetidreduksjon. Digitalt fotoapparat utsatte jeg. Litt på grunn av været, og litt fordi jeg hadde kontroll på tiden. Tiden jeg sparte i dag brukte jeg på Chess. Chess går inn i kategorien å bo mer i Oslo. De fleste teatrene i byen er innenfor gangavstand, og de selger restbilletter til the bitter end.
Under musikalen slo det meg at Iveco og folketeateret har samme testperson for sittekomfort. Plassen, eller nærmere bestemt mangelen på sådan, er best egnet til rask tømming av lokalene etter endt forestilling.
Noen mener de smarte menneskene er opptatt av miljøvern. Kanskje kommer utsagnet etter sammenligning av togturister og flyturister. Togturister har nok en del høyere IQ en flyturister. Store deler av dagen i dag gikk med til ikke å bestille togbilletter. Jeg har rett og slett ikke høy nok IQ til å bestille togbilletter, mens flybilletter går greit. All selvtillit er borte. Vurderer å ta fly til en eller annen by i Sør-Europa og haike derfra. Førte etappe på togturen, har jeg skjønt, er å komme seg til Gøteborg. Et langvarig søk på togtider for den strekningen ga meg mange alternativer. Oppdaget etter hvert at de fleste alternativene for togtider visste tider for buss. Buss og fly er ikke togferie. Etter klunder og heft fant jeg noen avgangs- og ankomsttider for strekningen. Da var Gøteborg – Hamburg neste strekning. Den fant jeg flere alternativer for. Men prisen ville de ikke oppgi. Tenkte den dukket opp om jeg bestilte billett. Vet jo tidspunktene som passer meg. Måtte via en side med setereservasjon før jeg kom til betalingssiden. Der sto det 45 kroner og oppgi kortinformasjon. Jeg nekter tro 10 timer med tog over to landegrenser koster 45 kroner. Noen sier planleggingen er halve turen. Begynner virkelig å gru meg til togferien.
Og verden er liten. Et av to delmål på turen er Merano. Ikke sirkus Merano, selv om togbillettbestilling er litt av et sirkus, men byen Merano. Merano arrangerte VM-sluttspillet i 1981. Det lærte jeg på musikalen sjakk i kveld. Nå undres jeg over hvorfor regissøren av Chess la inn reisekunnskap i forestillingen. Kan det være at verden har meg i sentrum?