Det ble en kort natt. Brukte første delen til å oversette. Er i Barcelona nå. Var ute med min venninne og en venninne av henne i går. Denne venninna snakket så fort, at hjernen min var opptatt med oversetting til klokken 2 i natt, selv om vi skilte lag rundt 22.00. Nå vet jeg hva hun snakket om. Kan svare henne på diverse ting om vi treffes igjen.
Søvnløse netter er visst et mønster. Tok nattbuss fra Milano til Barcelona. 13.30 time. Langt fra rekord i busstimer for min del, men … Skal ikke beskyldes for å sove bort sommernatta. Kan trygt si vi ble grillet flere steder enn på grensen. Nødprovianten min, sjokolade og cola, hadde omtrent samme fasthet etter en time på bussen. Jeg tålte varmen litt bedre enn det sjokoladen gjorde.
Snittemperaturen på oppholdet blir nok bra til slutt. Airbnb-rommet jeg har leid har ingen fyringskilde. Aner ikke temperaturen inne der, men godt under 16. Fungerer til søvn, etter jeg fant en dyne. Bare lakenet jeg fikk utdelt ble i kaldeste laget. Prøvde å jobbe litt på rommet, men det var for kaldt gitt.
Hadde for øvrig nok en utrolig digital opplevelse i går kveld. Skulle finne en restaurant der jeg skulle treffe disse venninne. Plottet en adresse på Goggle maps. Trykte veivisning. Fikk opp navnet på en t-banestasjon jeg har vært på før. Kom meg på toget. Gikk av på angitt stasjon. Toget lukket dørene og dro. Jeg trasket 10 meter mot utgangen. Kjente telefonen vibrere. Tittet på den. Gå av på neste stasjon var beskjeden. Kjekk beskjed å få 10 sekunder etter banen forlot stasjonen jeg skulle av på tenkte jeg, og la telefonen i lomma igjen. En del sekunder etter sto jeg ved et veiskille. Tok opp telefonen for å få råd. Til min store forundring var GPS-en fortsatt på toget. Og da på toget etter meg. Måtte faktisk vente 2 minutter til markøren kom seg av toget og tok meg igjen.
Ellers så tenker jeg litt på dette med 6-åringer og modning om dagen. De yngste elevene er jo opptil 17 % yngre enn de eldste. Heldigvis begynte dette umodne novemberbarnet på skole før 6-årsreformen. Hvorfor tankene slår meg nå? Fordi skrivingen min i disse dager foregår på et universitet. I Barcelona. Og jeg trives med den arbeidsplassen. Kanskje er jeg omsider moden nok til høyere utdanning.
