Du skal ikke samle jordisk gods.
Duomo Milano er et av de dyreste byggene jeg har vært inne i. 600 år brukte de på å fullføre det.
Bygget er storslagent. Men jeg fikk ikke helt tak på tankene mine mens jeg var inne der. På en måte burde jeg beundret vindusmaleriene og resten av kunsten.
I hodet mitt kvernet økonomi, makt og jordskjelv.
Det ligger penger i å styre troen. Jeg undres om de rettroende eller feiltroende har betalt mest av dette gildet.
I blant misunner jeg dem som tror. Tenk så fantastisk å ha funnet meningen med livet. Tror det må være fantastisk å leve asketisk for å finansiere formyndernes luksus. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør er en tanke som slo meg når jeg satt på benken i kirken i dag og tittet på de 40 søylene som holder taket 60 meter over benkene.
60 meter og likevel liten takhøyde for tolkning av den rette tro. Paradoksene sitter tett som byduer på en loff.
200 stykker telte jeg til inne i kirken. Det var nok flere. Jeg betalte 7 euro for inngang til kirke og museum. I museumet var vi nok 100 stk. Om alle betalte luke mye som meg gå det 21.000 kroner i timen. Og det utenfor turistsesongen. Det var også en jevn strøm av mennesker som kom fra taket. Billetten dit kostet 500 kroner. Det tok jeg meg ikke råd til. Overføring av penger fra de små til de store er ikke helt min greie.
Selv om den gulldekte 1000 kilo tunge Mariastatuen som står 118 meter over byen jelt sikkert er verdt et skue.
Sjelden eller aldri er 200 personer så stille som i en kirke. Vanligvis liker jeg stillheten, men i den storslåtte pengemaskinen Duomo Milano fant jeg bare kunst i roen. Hver ro faktisk.
Fra kirken krysset jeg gaten. Det fant jeg himmelen. Den har faktisk to etasjer.
I en blogg som handler om penger kan jeg også legge ved bilde fra den nye favorittbutikken min. Det beste var muligheten for å snu seg med ryggsekken på uten frykt for å rive ned noe.
Jeg har nå forlatt Milano. Er på buss. For å komme til bussen måtte jeg ta flere t-baner. Det gikk faktisk bra, selv om jeg måtte bytte ble på lotto.
En av fordelene med buss fremfor fly er utsikten.
I morgen er det godt mulig jeg blogger fra Barcelona. Har mine tvil siden det betinger at jeg treffer plan A.