Jeg var på klistremerkekurs i helgen. Nok et. Det gikk bra. Ett nytt klistremerke er i boks. I løpet av 12 måneder har jeg gjennomført 5 badeandkurs. Et av dem var frivillig. Der lærte jeg en del. 4 kurs er fordi jeg må, om jeg skal tilhøre vannsamfunnet.
Om jeg drukner er det trolig på kurs. Det skjer noe med konsentrasjonen når kravene på kurset er veldig mange hakk under der jeg driver til vanlig, og noen andre faktisk bestemmer at jeg ikke skal tenke så mye på hva jeg driver med. Å drive med elven uten å tenke er livsfarlig.
Men teknikkurs i kano må jeg gjennom for å kunne gi nybegynnere i kano klistremerker så de kan klatre videre på kursstigen. Det tok meg 2 kryssinger av elven å bli vant til størrelsen på kanoen. Heldigvis var kursholder så kompetent at han ikke følte seg truet av spørsmål. Kompetansen hans var faktisk enorm på kano og sikkerhet. Så enorm at han aldri tydde til svaret slik er det. Tvert imot var lærdommen at fasitsvar finnes ikke. Og da blir det litt gøy på kurs. Vi hadde også en lengre prat om svart padleutstyr, som jeg, og han, synes er en sikkerhetsrisiko. Dessverre fikk jeg gjennom han som designer en del sikkerhetsutstyr bekrefte det jeg visste. HMS-tanken må vike når svart stoff er billigst.
Kurset jeg gikk ble arrangert av DnT. Prisen var 3600 kroner. En sinnsyk pris for et klistremerke. Og det er penger i å tvinge folk gjennom en kursrekke.
På årets Rescue 3 kurs var jeg sammen med guidene fra et firma som driver stort. Det var utrolig gøy å få innblikk i miljøet der, og hvordan de hele tiden jobbet for forbedring av sikkerhet og tilbud. Kano teknikk kurset gikk jeg sammen med en drøss av DnT-folk som skulle utvide DnT sitt tilbud. Disse to kursene har langt på vei fått meg til å kapitulere. Hvorfor skal jeg surre rundt i Valdres og arrangere klubbkvelder og billige aktiviteter, når jeg kan ta meg jobb i DnT eller Trysilguidene og tjene langt bedre og tilhøre et miljø i utvikling? Hvorfor skal jeg bruke krefter på å tilby aktivitet for folk med dårlig råd når Norges idrettsforbund gir bort aktivtetsutviklingen til markedskreftene? I mine øyne er DnT noe av det mest kapitalistiske av såkalte frivillige organisasjoner. Hvorfor skal jeg bruke energi på et sammensuriet av Kulturpark, destinasjon, næringsparker og næringskonsulenter kun Valdres kan få til når jeg kan bli lønnsmottaker/kursholder i en veldrevet organisasjon et annet sted. Hvorfor skal jeg irritere vettet av meg når jeg prøver å finne ut av det helvete av en kursstige Norges padleforbund har laget, nå jeg kan jobbe for folk som sender meg på kursene organisasjonen trenger?
Jeg tror kanskje det er på tide å si farvel til idealismen jeg har tviholdt på. Friluftsliv er for de med midler. Det blir tydeligere og tydeligere.