Nå er Thailandsturen i gang. Sekkene er pakket ut. Mest bøker. 4 sandaler, og 2 shortser. 60 literssekken ble mer enn stor nok. Tror jeg har med alt bortsett fra caps lokk. Men lokk kan kjøpes.
Gardemoen gikk bra. Planen var å poste blogginnlegg derfra, men meg og plan A…
Plan A for turen er å jobbe med egen helse. Begynte siste dagen i Norge med legebesøk. Manglende arbeidslyst, 2 dagers utmattelse etter fysiske anstrengelser, slapphet og ubehag i kroppen trenger jo ikke være psykisk. Blodprøver vil eliminere noen av alternativene. Samtidig er brakkesyke et kjent begrep blant dem som var veldig flinke til å følge helserødene under pandemien. 2 år med frozen shoulder og de fysiske og økonomiske konsekvensene det medfører for en som lever av kroppen sin kan visst påvirke sier de som har greie på slikt. I 10-15 år har jeg tenkt det blir store uroligheter i verden når internett har eksistert en mannsalder og folk har glemt hvordan egen hjerne virker. Dessverre sammenfaller 30-årsjubileet med den andre store faren jeg ser for den norske verdensfreden. Begravelsen til de siste menneskene som husker 2. verdenskrig. Generasjonen som behersket et møysommelig liv uten å forvente at staten fikser alt. Framtidstankene mine alene kan nok medføre depresjoner. Positive tanker skal visst hjelpe. For meg virker fornektelse mot sin hensikt.
Men det finnes andre hjelpemidler enn fornektelse. Håper jeg. I følge forskning skal trening hjelpe. Nå har jeg muligheten til å teste ut om kroppen fortsatt svarer med utmattelse om jeg presser den litt. To dager i «koma» går langt bedre på ferie enn når jeg forsøker å jobbe. Skuldrene kan og må testes. Murrer skuldrene en dag eller 7 går det nå bra under disse forholdene, mens det gir viktige svar i forhold til mengden skigard vi sikter oss inn på neste år. Nå skal jeg på ingen måte presse hjertet og lungene daglig, men bevegelighetstrening er også trening. Forhåpentligvis medfører treningene en lystigere hjerne.
Depressive tanker fores av feil mat. I Thailand er det lett å leve sunnere. Kostholdseksperter vil sikkert si de bruker mye usunn olje i maten, men jeg skal bare leve sunnere enn meg selv og det kan fint gjøres med litt mye olje i maten. Thailand har få gode sjokolader. Og de er dyre. Det hjelper mye. Også skal jeg drikke mere øl. Ikke det at jeg tror øl er sunt. Strengt tatt er vel alkohol bortimot det verste kropper kan utsettes for, men jeg skal redusere colainntaket enormt. Erstatningen skal for det meste bestå av vann, men også litt øl. Buddha er stor i Thailand, men noe asketisk liv legger jeg ikke opp til. Kan lett leve sunnere uten å leve sunt.
Det aller første tiltaket jeg setter i gang for egen helse er å komme ajour med kontorarbeidet. Å sette opp skigard er mye lettere enn vekten av fortrengt papirarbeid. For oss som tenker papirarbeid ikke er arbeid går det galt når kroppen slutter å virke når jeg kommer inn ved 18-tiden på kvelden. Heldigvis er skigardsmarkedet såpass enkelt at firmaet eksisterer selv om hjernen min ikke har virket på lenge. Elveaktivitetene bekymrer meg langt mer. Kanskje var sidemannen på flyet plassert der av skjebnen. Skjebnen behersker visstnok ironi. Han fikk en telefon fra kunden 10 min før take-off. De ansatte hadde revet feil bygg. Sjelden har problemene mine minket så mye så fort. Og sidemannen hadde nok en mye lengre flytur enn meg.
Og det vanskeligste i forhold til min psykiske helse. Telefonen. Jeg er avhengig. Og det avsluttes. Det er vanskelig siden telefonen er et fantastisk redskap og djevelen selv i en og samme dings. Kunnskapsnivået mitt har økt mye grunnet podcaster jeg hører på mens jeg driver med tanketomt arbeid. Alt kan googles, og … Og hva da? Det er ingen grense for hva telefonen kan ta av tid. Tid som kan brukes til å gjøre ingenting eller langt mindre viktige ting enn å hvile hjernen. Forhåpentligvis erstattes telefontiden med lesing og skriving. Greier jeg det vil hjernen fungere mye bedre. Det er jeg helt sikker på.
Jeg gleder meg til å komme i gang med en slitsom måned. Den indre kampen sliter langt mer enn et spett kan greie.