Mange har skrevet mer enn meg i Thailand. Det er utvilsomt en fin aktivitet å drive med her. Faktisk er det så fint at det motiverer til å få ferdig boka jeg har kladdet på i årevis. Blir boka gitt ut kan det jo være jeg har tenke og formuleringstalent nok til å skrive en bok til. Og det kan jeg jo i så fall gjøre i smilets land.
Nå er bare skjelettet ferdig da. Tror strukturen er formålstjenlig. Så er det å få kjøtt på beinet. På rett sted. Den skal ikke bli som meg, med form som en boksebag. Likevel skal den være rund. I formuleringene. Jeg har ingen fasit på norsk skole. Bare noen tanker om alternative måter å gjøre ting på. Måter jeg har testet. Stort sett tilfeldig. Gjort ting, så har de virket. Prøvd igjen og fått samme resultat. Evaluert. Funnet forklaringene i pedagogikk. Endt opp med metoder mine kollegaer har stusset på. Stusset så mye at de pusher på for å få det i bokform.
Forhåpentligvis er kladden klar for en tur til forlag rett over nyttår. Det blir ulidelig spennende. Eller ikke. Det er uansett lite jeg får gjort mens kladden er inne til vurdering, så mulig jeg ikke gidder spenne meg så mye.
Sannsynligvis burde jeg la to, tre frivillige lese gjennom kladden før jeg sender den. Det ville helt sikkert gjøre kladden bedre. Men vil jeg da noen gang få sendt den? For det første vil det ta tid for andre å lese gjennom 70.000 ord. Og de vil helt sikkert komme med mange gode innspill. Kladden kan utvilsomt gjøres mye bedre. Og det verste som kan skje er jo bare avslag fra forlaget. Forhåpentligvis med konstruktive innspill. Bloggene mine leser jeg nesten aldri gjennom før jeg poster dem. Er for selvkritisk til det. Kan jo gå dager til vurdering av kvaliteten. Om den prosessen først setter i gang. Men det er jo viktig med en god kladd. Håper forlaget vil jobbe videre med meg.
De siste dagene i desember må jeg kle på historien. Og slanke den. Det viktigste er å formidle mine pedagogiske tanker i min stil. Det siste er vanskelig. Jeg aner ikke hva som er min stil. Men tilbakemeldingene er entydige. Jeg har en stil. Kanskje må jeg likevel spørre noen som kjenner lærerJørn om de kan lese gjennom. Se om de kjenner igjen elevsynet jeg står for? Eller er det bare å få den avgårde? Avveiinger. Uansett må jeg først jobbe meg gjennom teksten noen ganger selv først. Og her er vi visst i gang kjenner jeg. Er nok lurt å poste blogginnleggene uten å lese gjennom først. Ellers hadde de neppe kommet ut.