De siste årene har jeg drukket alt for mye cola. Cola er godt, men ganske så usunt. Også utvikles det en avhengighet. Mange forskere mener hjernen har det langt bedre om kroppen vedlikeholdes. Thailandsturen, som mange kaller ferie, er for meg først og fremst vedlikehold og reparasjon av kroppen. Kroppen inkluderer hjernen.
På de fleste punktene, utenom telefonavhengigheten har jeg lykkes. Dessverre er telefonavhengigheten kanskje den viktigste å bli kvitt. Har ikke godt av å lese verdensnyheter og kommentarfelt dominert av folk som er for dumme til å skjønne nyhetene. Blir også deprimert av å oppdage hvor mange timer som har gått i det jeg greier å legge bort telefonen. Timer jeg kunne brukt til lystbetonte ting. Det eneste positive jeg ser i disse problemene er økt innsikt i avhengighet. Heldigvis, og dessverre, er jeg avhengig av lovlige ting.
Men tilbake til colaen. Den har jeg langt på vei kuttet ut. Det største problemet er å erstatte den med noe fornuftig. Vann greier jeg ikke bli glad i. Drikker 1 ½ liter i løpet av en thaiboksingsøkt altså. Det er ikke det. Og bestiller en flaske vann til alle måltider. Men det er stusselig. Øl kunne jo gjort nytten, men greier ikke se noen helsegevinst i å erstatte cola med øl. Har tvert imot droppet øl og alkohol i denne sammenheng. Thaiboksing er så gøy, og bra for formen at jeg vil maksimere det. Skulle egentlig trene i går, men kjente på kroppen at den trengte en dag hvile mellom øktene. Alkohol forlenger restitusjonsperioden. Et enkelt valg. Dessuten virker det som alkohol, sjokkerende nok, trigger psoriasisen. Nok et argument for å reservere alkohol til tilfeller der jeg mener bivirkningene er verdt det.
Har tatt mot til meg og bestiller bare vann på uterestauranten jeg bruker som hjemmekontor også. Det føles litt snyltete å bruke deres fasiliteter, også kalt utsikt, uten å kjøpe noe som koster litt. Men de smiler og er hyggelige likevel. Inntil jeg finner alternative væskekilder som frister får det bli slik. Har jo testet iste, sukkerfrie bruser og annet styr på flaske uten å finne en variant som frister til mat, kveldskos eller antidehydrering.
Er av diverse grunner redd for å tukle med prinsippene mine, men har bestemt meg for å kutte ut ett når jeg kommer hjem til Norge. Jeg skal begynne å kjøpe vann på flaske. Til nå har jeg i særdeles liten grad gjort det. Norsk springvann er for godt til å støtte forretningsideen flaskevann. Men med min hukommelse medfører jo det kjøp av andre drikker som Cola, når vannflasken står igjen på kjøkkenbenken om morgenen.
På thai heter forresten vann nam. Dessverre sliter jeg med å se på vann som nam nam. For uinvidde lesere kalte jeg godteri for namnam i min barndom.
Akkurat det å kutte ut cola hadde nok vært lettere ved å tilbringe desember hjemme. 20 minus gir mindre væskebehov.