Mange, spesielt av den som sjelden passerer kommunegrenser, tror det er veldig farlig å oppsøke diverse verdenshjørner. (Verdenshjørner må forresten være et bevis på en flat verden. Kuler har som kjent ikke hjørner.) I dag var jeg veldig nær å bli slått ned. Må faktisk mange år tilbake for å finne sammenlignbare situasjoner. Helt til den tiden lokaloppgjørene i Valdresfotballen betydde noe faktisk. Denne gangen ba jeg muligens om det da.
I dag kom jeg i gang, eventuelt hadde en engangshappening, på treningsstudioet jeg har siktet meg inn på her i Kata. Gangtempoet mitt undervurderer jeg alltid, bortsett fra de gangene jeg overvurderer det, så jeg stresset veldig for å komme 26 minutter for tidlig til økten. Trodde jeg var svett da jeg kom fram, men det var barnemat.
Det seig på med ukjente treningskompiser. De flekket av seg t-skjortene og viste hulemaleriene sine, mens de gikk i gang med oppvarming. Jeg satt. Ante ikke hva jeg skulle gjøre, men det ante meg at jeg burde spare krefter.
Instruktøren kom. Run, sa han. Det gjeler nok meg også, tenkte jeg og kopierte de andre. Tre minutter. Hele tre minutter tok det før krampa eller noe annet vederstyggelig låste seg i leggen min. Heldigvis er smerte en psykisk tilstand, så jeg fortsatte. Stop, var neste ordre. Etterfulgt av jump. To av oss fikk utdelt hoppetau, og to begynte å tråkke ned lastebildekk. Hoppetau er gøy. Når en er i form. Ergo var hoppetau pyton. Likte bedre å tråkke ned lastebildekk, selv om jeg ikke så hva jeg drev med. Der er vondt å se gjennom svette. Et par ganger ble vi avbrutt for å ta armhevinger. Litt under tvil når jeg skriver armhevinger i flertall, men de andre greidde flere, så det får gå.
Jeg liker å ha rett. Er for så vidt en vanesak. Minst to ting hadde jeg rett i dag. Formen er større enn noen gang, men den er også elendig og thaiboksing er enormt god trening.
Etter oppvarmingen ble hendene mine surret inn med bånd før hansker ble trukket på. De andre gjorde ette selv. Jeg fikk hjelp. De begrunnet det i nybegynnerstatusen, men tror det var fordi jeg lå på gulvet surret i min egen lange tunge, mens de andre ruslet rundt.
Med hansker på begynte de andre å sparke og slå mot noen rare hansker. En instruktør satte meg borti et hjørne og instruerte meg i diverse slag og spark. Han sa good stadig vekk, men det er en gud lykke at jeg ikke har dette på video. Snublet i tunga mi og vannplanet i svetten min. Og fikk beskjed om neste øvelse. Intet mindre enn 100 repetisjoner. Etterfulgt av 9 pushups mer enn jeg klarte. Folk betaler for det utroligste.
Nå ble instruktøren og jeg sendt opp i kampringen. Mest for å gjøre plass til de andre på gulvet. Hva de gjorde der aner jeg ikke. Hadde så mer enn nok med meg selv. Skulle slå, albue, sparke og kne inn i putene han holdt opp, etter ordre han ga. Resten vet jeg lite om. Var nok fysisk til stede ut økta, men hjernen koblet ført på igjen uti havet. I badeshorts. Godt å se kroppen handler som noenlunde rasjonelt når jeg ikke er med.
Etter badingen var badeshortsen nesten like bløt som svetteshortsen min. Mulig tre shortser blir for lite på denne turen.
Massasje ble en naturlig avslutning på dagen. Damene på den faste massasjesalongen min har visst gitt meg kallenavn. Sleepy. I dag skuffet jeg dem. Massasje er faktisk best når den ikke trengs. I dag hadde jeg mest lyst til å hyle. Søvn ble det ingenting av. Klumpen i leggen er det fortsatt noe av, til tross for iherdig arbeid med den. Hun fant også noen andre gjennomdengte muskler.
Morgendagen blir spennende. Oppfører kroppen seg slik jeg håper blir det jævlig med stive muskler og støle bein. Går det som fryktet er jeg fullstendig utmattet i morgen. Så langt er jeg optimist. Har ikke sovet etter treninga. Og nå kan jeg nok thaiboksing til å få utvisning i neste lokaloppgjør i Valdres. Oppfører kroppen seg eksemplarisk satser jeg på flere økter. Målet er å bli god nok til å slippe selvforsvarskurset lærerne i Oslo skal gjennom.
