Som andre store influensere har jeg vært en tur i Midtøsten. Nærmere bestemt Doha i Quatar. I motsetning til mine konkurrenter selger jeg hverken kroppen min eller hjernen min, så jeg måtte betale turen selv. Til gjengjeld slipper jeg reklamere da.
Jeg var både kort og lenge i Quatar. 12 timer er en kort ferie, men en lang mellomlanding. 1 ½ time av mellomlandingen gikk med til å komme ut av flyplassen. Gedigen flyplass er jo en forretningside. Som de har suksess med. Svært mange flyturer går vi Doha eller Dubai. Nå skal det sies tidsbruken skyldtes en tabbe fra meg. Gikk for transfer i stedet for ankomst. Kom meg ut til slutt. Neste timen gikk til å finne metroen. Skjønte etter hvert at metroen, som lå genialt til, var svinbillig og effektiv, var annenrangs. De skryter ikke av den. Limousintaxiene derimot. De sto på rekke og rad.
Alt av billettskranker og passkontroller var helautomatisert og bemannet. Gir jo et fantastisk inntrykk av gjestfrihet å ha hjelp tilgjengelig over alt. Hjernen min, som jeg kunne ta i bruk, da den hverken er kjøpt eller mangler, tenkte kanskje det er fordi arbeidskraften de bruker er billig. Automatisering er jo i utgangspunktet for å spare bemanning. Og noen får steder fordi automatisering er sikrere. Må ta med det siste da noen av mine lesere tror jeg ikke vet det om jeg unnlater å skrive det.
Tok t-banen til et kjøpesenter. Hele senteret er bygd opp som Venezia. Himmelen er taket, så alt skjer innendørs. Gikk rundt der i 3 timer, uten å besøke noen butikk. Det tar jo tid å se på gondolene som driver rundt innendørs. Skjønte aldri helt hvordan de styres. Men litt av de tre timene gikk med til å få en ide rundt styremekanismen.
I jakten på mat ruslet jeg videre. Kom til en innendørs fornøyelsespark. Den hadde tømmerrenne, pariserhjul, berg og dalbane og drøssevis av andre aktivitetsmuligheter. Alt surret og gikk selv om antall besøkende var lite. Gjetter bemanningen består av dem som måtte ty til t-banen.
Mat var det ingenting av i fornøyelsesparkavdelingen, så jeg ruslet videre. Til skøytebanen. Der var det stor aktivitet.
Jeg var innom i tre butikker. Kjøpte en vannflaske og sjekket prisnivået i en gedigen matbutikk, og tittet på boksehansker i to andre annen butikk. Mest fascinert ble jeg over avdelingen for vinterklær. Var nesten så jeg kjøpte dunjakke i ren ironi. Lurer på hvem jakkene kjøpes av og hva de brukes til.
Ble lei hele kjøpesenteret og ruslet ut. Det møtte jeg en gedigen lommelykt. På 46 etasjer. Det hele er visst et hotell. Kunne besøke kafeen i 21. etasje, så det gjorde jeg.
Så ingen henrettelser, døde fremmedarbeidere, innestengte kvinner, fengslede meningsmotstandere eller blodige homofile, så avviser på det sterkeste påstandene som rettes i den retningen. Oedegaard og Haaland var det derimot både plakater, plastfigurer og TV-skjermer som viste. Mya av vannet i ørkenstaten går med til sportswashing.