50, feit og fersk er klassen jeg bokser i. Om vi er mange i klassen vites ikke, men det ramlet inn en gammel nybegynner forrige uke. Det var nok mange år siden han var nybegynner, og nybegynner kommer han nok til å være i mange år med det treningsfremmøtet.
Det er tilbud på livstidsmedlemskap nå. Prisen er litt under 4 års medlemskap. Så langt perspektiv har jeg ikke på livet, så blir nok halvårsmedlemskap på meg. Men skal jeg leve lenge tenker jeg thaiboksing er en god investering i egen helse. Snakket faktisk med treneren om akkurat dette etter trening en kveld. Han skulle ikke på noe gamlehjem, og mente resepten var å trene styrke, bevegelighet og utholdenhet i muskulaturen rundt hoftene spesielt. Det minner faktisk om rådene den delen av helsevesenet som ikke er knyttet opp til legemiddelindustrien anbefaler. Legemiddelindustrien har jo ingen egeninteresse av god helse. De tjener jo på proteser og piller. Kanskje er snaut 40.000 for «gratis» kampsporttrening livet ut en billig aldersforsikring?
I går hadde vi litt morroboksing. Oppgaven var å få motparten til å forsvare mot slag og spark som ikke kom. Målet var å finte oss forbi guarden. Det ble en del slag og spark for hver finte. Rundene var på 2 minutter og vi byttet sparringpartner for hver runde.
Mine motstandere var gammelferske, med ca. 6 mnd. mer erfaring enn meg. Og det blir jo mange prosent når jeg har 2 mnd. med trening. De gikk heller ikke i klassen 50 år, eller feit for den del. Min guard var den som sjeldnest ble fintet bort, ene og alene fordi den manglet stort sett hele tiden. Går hos psykolog for å lære kunsten å se det positive i livet. Uten guard får jeg jo valuta for tannbeskytterinvesteringen min. Bedre kan det ikke bli.
Håper psykologtimene mine hjelper mot det største problemet jeg har ifølge folk som uttaler seg. Jeg tenker for mye. På trening blir det veldig tydelig. Det er da bare å slå og sparke for svarte. Ingen grunn til å tenke først.