I 20 år jobbet jeg veldig aktivt for å få begning til å trekke i samme retning. I min spede begynnelse som ildsjel tidlig på 90-tallet nektet en del foreldre å betale familiemedlemskaper til det jævla idrettslaget selv om det var billigere enn å betale enkeltvis for barna. Argumentene var varierte, men gjerne at de ikke ønsket å støtte med innsats utover det de måtte.
Det var feil å ha gammel fotballbane og det var feil å bygge ny. Noen boikottet oss fordi vi visstnok kuppet 17. maifeiringen som hadde foregått på Fossvang med ujevne mellomrom de siste 40 årene, og noen hatet Vangen fordi 17. maifeiringene ble lagt dit. Jeg mistenker at Ulekyrkjetomta ble valgt som 2000-årssted under mottoet «får ikke vi 1000-årsstedet skal faen ingen andre få nytte av bevilgningen heller». Og satsingen vil jeg langt på vei påstå lykkes.
Da jeg ble idrettslagsleder i 2002 var samholdet i Bagn fantastisk. Vi ble nektet å bruke SAUS og SAUS ble nektet å bruke Fossvang. Samarbeidet var rørende. Konflikten som hadde vart i 8 år var heldigvis lett å løse. Hverken jeg eller den rektoren ante årsaken til konflikten. Vi hadde bare arvet den. Men tradisjon står sterk i Sør-Aurdal, så mang en konflikt blir vedlikehold selv om ingen husker bakgrunnen. Og kunnskap søkes ei. Neste prosjekt ble å løse grensetvisten til neste nabo. Den hadde eksistert mer eller mindre siden 1952, slik konflikter gjør når samholdet er fraværende og målet er vagt.
Tidlig skjønte jeg at Bagn og Sør-Aurdal måtte samles for å skape et sted andre enn adelen av innavl ville bo. Prøvde å gjøre Fossvang til et sted som var åpent for alle, og utvidet tilbudet våre så flere skulle finne sin trivsel. Fikk en del slag i trynet, som f.eks. da en profilert barnløs musiker ble fornærmet for mitt manglende takk til hans bidrag til å gjøre Bagn og Sør-Aurdal til et hyggeligere sted. Og jeg skulle sikket takket. For som han presiserte hadde han ingen egeninteresse av å hjelpe Bagn IL å utvikle Bagn. På det tidspunktet trodde naive meg at vi barnløse deltok i en dugnad for å skape et hyggelig sted folk ville bosette seg. Han så det tydeligvis ikke slik. Og jeg fikk atter en gang bekreftet at samholdet i Bagn er elendig.
Og for hvert kommunestyrevalg telte jeg opp representanter i forhold til valgkretser. Veldig få stilte opp for Bagn. For hvert eneste valg var den valgkretsen skikkelig underrepresentert. Kanskje stemmer det at missunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften. Befolkningsutviklingen kan tyde på det.
Jeg er ganske løsningsorientert. Det medførte en del tunge stunder å forsøke å samle Bagn. Da tok jeg bare et opphold i Hedalen eller Begnadalen. Der fikk jeg vite hvor jævla samla Bagn sto i alle saker. Om du tror denne saken er skrevet inspirert av kommentarfelt under stengingen av Begnadalen skole, så har du helt rett. Atter kan jeg lese att staurlasset Bagn står samlet. Stengingen av skolen kan selvfølgelig ikke ha noe med kravet til brannsikre etasjeskiller, rømningsveier, vegger som skal tåle varme en gitt tid før gjennomslag etc. Det må handle om samholdet på Bagn. I min tid som sør-aurdøl ville jeg tatt dette tilbakeslaget i samarbeid tungt. For noen år siden ville jeg betraktet hele debatten som god underholdning. Nå synes jeg bare det er trist. Tror faktisk ikke folk vet bedre og tror på sine egne fordummer.
https://www.nrk.no/innlandet/begnadalen-skole-i-sor-aurdal-stenger-pa-dagen-1.16802005
For to sider siden var bloggen min inspirert av konflikten rundt Flekkefjord sykehus. 400 stykker ble feiloperert i forsøket på å redde sykehuset. Om skolen er brannfarlig er stenging et godt alternativ til kremerte ungdommer. Selv om det er 10 år siden jeg kjente alle ungdommene i kommunen med navn er jeg fortsatt for glad i dem til å gamble med sikkerheten deres.