Som lærer fikk jeg ofte spørsmål av elevene: «Hvorfor må vi lære dette». Og spørsmålet må tas på alvor. Motiverte elever hjelper alltid. Elever som ser nytten av kunnskapen de serveres er gjerne mer motiverte enn de som bare må være der.
7 år etter jeg sluttet som lærer må jeg fortsatt ofte forsvare pensum mot voksne som ikke lærte noe, eller mente de burde lært noe annet. I de fleste tilfeller handler det om elever som ikke har forstått poenget med pensumet de lærte.
Som relativt allsidig person ser jeg nytte av veldig mye av pensumet. Selvfølgelig er det varierende hvilke deler av pensum den enkelte trenger i voksen alder. Men minst like ofte er det snakk om folk som ikke evner å ta i bruk det de lærte. Et menneske i Norge kan fint greie seg uten engelsk. Og de som ikke kan engelsk kan lett argumentere for at de har greid seg glimrende uten engelskkunnskapen. Samtidig vet de fleste at de kunne brukt engelsk noen ganger i livet om kunnskapen var der. Jeg bruker det meste av pensum fra skolen, fordi jeg kan det, og vet når det kan benyttes. Algebra er f.eks. ofte brukt som skigardsmontør. Dette innlegget oppsto ikke pga. algebra og skigard. Det har en annen historie.
Jeg leker meg med et brettspill. Ideen oppsto på Valdresekspressen og var tenkt ut i løpet av 10 minutter. Nå utvikles det. Skjelettet av spillet er prøvespilt flere ganger og virker. På mange måter er jeg ferdig med spillet. Å se at mine ideer virker er min motivasjon. Finish, utgivelse, inntjening etc. er noen andre sitt departement. Slik virker jeg. Nye ideer og koblinger dukker opp hele tiden. De fleste legges bort. Noen utforskes. Brettspillet ble utforsket. Og en ny oppdagelse ble oppdaget.
I mitt arbeid med brettspillet «Helsevesenet-et småsarkastisk spill om ditt liv» har jeg lest meg opp på tabber i helsevesenet. Og min påstand nå er at folk som ikke har lært å bruke stor bokstav etter punktum er offer for flere helsevesenfeil enn folk med god evne til å formulere seg. Hypotesen dukket opp i dag. Jeg fant en vgside som inviterte folk til å presentere sine opplevelser fra helsevesenet. I mange tilfeller er det uklart hva skribentene klaget på. Rett og slett fordi elementære skriveferdigheter manglet. Slik som stor bokstav etter punktum.
Nå er det jo kjent blant norsklærere at komma kan være forskjellen på liv og død. Alle har vel sett denne der plasseringen av komma forandrer setningen helt: Vent ikke heng han.
Som norsklærer har jeg aldri argumentert med muligheten for å oppdage svarte flekker på lungene, få gjennomført røntgenbilder ved mistanke om beinbrudd, få øyeblikkelig innleggelse ved store brystsmerter etc. som argument for å lære kommareglene, eller forskjellen mellom og å og, eller altid to ll i altid, men dagens leseopplevelse indikerer at folk med gode skriveferdigheter har større sjans til å overleve et møte med helsevesenet.