Mitt forrige blogginnlegg handlet om mørke, og selvmordsplaner som ikke ble gjennomført. I går var første dagen «i det nye livet». Det ble feiret med bil som kokte grunnet hull i slangen fra ekspansjonstanken til vannpumpen, eller noe slikt, gjerding i høljeregn som ble avløst av et knottehelvete. Kjente at jeg levede for å si det slik.
Mange av de mørkeste tankene i vinter kan knyttes til en kropp som ikke virket. Helt i 100 er den fortsatt ikke, selv om den er langt over 100. Legeråd og andre råd om slanking er satt på vent. Prioriteringen ble ett lettere sinn.
Mange har sagt det kreves en frisk person for å håndtere NAV og helsevesenet. Mitt møte med helsevesenet underbygger det. Min alltidarbeidende hjerne, som til tider plager meg voldsomt, kom plutselig opp med et brettspill mitt i det mørkeste. 10 minutter på bussen var alt hjernen krevde. Kroppen sliter med utmattelse, så det tok noen måneder å utvikle prototypen, men nå er det klart, og prøvespilt med 2, 3, 4 og 6 deltakere. Det hevdes at galgenhumor kan holde en oppe. Spillutviklingen har virket litt slik for meg.
Det var en sjelsettende opplevelse å være sykmeldt på 6 mnd. Årsaken var frozen shoulder og senebetennelse i motsatt skulder, slik det blir når man ikke lytter til kroppen, men driver på. Skulderspesialisten brukte 3 minutter på diagnostiseringen. Behandlingen besto av ingenting i lang tid, så opptrening. Varigheten var 1,5 til 2 år. Skaden hadde ingen sammenheng med arbeidet mitt. Det var spesialisten meget klar på. Frozen shoulder handler om immunforsvar som går løs på egen kropp uten noen grunn. Så langt, så vel, så NAV, så frustrasjon.
Etter 6 mnd. begynte de å kreve tanker om omskolering. Mine argumenter med fast jobb jeg skulle tilbake til holdt ikke. Spesialistens uttalelse om 1,5 til 2 års forløp holdt ikke. De ville vite hva jeg så for meg å jobbe med når sykmeldingsperioden var over om 6 mnd. Det er visst ingen alternativ å være sykmeldt over 12 mnd. selv om alle sier det tar 28 til 24 mnd. å bli frisk. Nå var jeg heller aldri 100 % sykmeldt i perioden, men det betydde ingenting. Omskolering eller risiko for å miste sykepengene var alternativene. På dette tidspunktet var ikke hodet helt i mørket enda. Jeg snudde hele saken. Fortalte jeg var lærerutdannet, og hadde jobbet som medlever i rusverden, og hadde jobbet i butikk, og var raftingguide og livnærte med som skigardsmontør, men var ute av stand til å gjennomføre noen av jobbene grunnet frozen shoulder. Jeg ba dem anbefale en utdanning eller jobb til meg. Tydeligvis lurt. Plutselig slapp jeg aktiviseringsplikten og omskoleringsmaset, men legen måtte følge meg opp hver 14 dag i tilfelle 18 mnd. plutselig skulle være gått. Med 14 dagers sykmeldinger ble det papirer fra NAV hver 14 dag. Og to ganger. Først måtte jeg som ansatt fylle ut et skjema, så måtte jeg som daglig leder gå god for at den ansatte meg var sykmeldt. Jeg skulle kalle meg inn til møte for å sjekke muligheten for tilrettelegging, selv om jeg jobbet 30% -50% hele perioden. Møtene ble til tider heftige, for jeg har ingen problemer med å sette krav til meg. Og midt oppi dette måtte jeg huske på spesialistens advarsler mot å overanstrenge meg. Frozen shoulder kan gi store varige men om skuldra brukes for hardt. Lidenskapen elvepadling måtte kuttes ut. Jeg kunne heldigvis drive i elva, men det er ikke så gøy å drive som å padle aktivt.
30 % stillingen min gikk mest med til å tilfredstille NAV. Planen var egentlig å nuske rundt med skigardsmontering i et usedvanlig rolig tempo. Skigardsgjerding er jo inntektsbringende, så det arbeidet forsvarer seg økonomisk. Å kommunisere med NAV var en gedigen belastning på egenkapitalen til firmaet. Skattebetaleren Jørn ble mer og mer deprimert av systemet som hindret meg i å gjøre noe fornuftig.
Det tok omtrent 18 mnd. før skuldra var gangbar igjen. Mye måtte gjøres. Stress med reklamasjoner på gjerder ansatte hadde satt opp. Og ansatte jeg måtte følge tett opp. Det måtte komme en smell. Kroppen nektet å stå opp. Jeg tvang den. Gikk en rask tur opp til kvervilljuvet. Sovnet momentant etter turen. 48 timer tok det før kroppen våknet til liv igjen. Jeg måtte på elva noen turer. Kroppen sviktet fullstendig. Drukningsfaren var absolutt til stede. Eskimorulla var umulig, for jeg hadde ikke pust eller krefter til å være under vann de tidelene. Kroppen svarte med å sove i timesvis etter strabasene. Noen ganger gikk det fint, men som regel medførte fysiske anstrengelser komatilstand. Jeg måtte stå over bryllup, med 5 ukers kraftig hoste og febertendenser. Frisk var dommen fra helsevesenet.
Selv fant jeg 12 diagnoser som passet til symptomene mine. Utbrenthet er den jeg heller mot. Fastlegen min tok skikkelig tak da depresjonen endte i en selvmordsplan. Heldigvis mener mange. Legen jobber etter teorien ME. Jeg tror legen tar feil, og kjører behandlingsopplegg for utbrenthet, etter siste forskning på området.
Heldigvis virker det som behandlingen min virker, for det virker som legens opplegg virkelig tar tid. Jeg skal til spesialist i september. 120 dager i kø. For å komme til feil spesialist. Nå vet jeg jo ikke sikkert om det er feil spesialist, og uansett om jeg har rett vil en av 12 diagnoser være eliminert. Mange av diagnosene som lavt stoffskifte, jernmangel etc. har vi dessverre utelukket gjennom blodprøver. Dessverre fordi jeg er jo til å leve med det meste annet enn uvisshet. Det eneste jeg veet er at NAV ikke bryr seg om køtid i sin vurdering av sykmeldingstiden.
Midt oppi alt dette surrer hjernen min på. Nå prøver jeg å finne ut hvor mange brettspill som må trykkes opp for å skape interesse hos Norli eller Ark. Og i løpet av august skal jeg prøvespille spillet med en som elsker å oversette ordspill til engelsk. Helsevesenet i England har visst sine utfordringer de også. For hodet mitt er det genialt å ha utfordringer som å finne ut hvordan forlagsbransjen virker, hvordan kommunikasjon med trykkerier foregår, lage likviditetsbudsjetter, bestemme design på ekser, om kickstarter er en løsning. etc. Hva er vel bedre medisin enn å aktivisere meg med noe jeg ikke kan?
Om du ønsker å kjøpe «Helsevesenet- et småsarkastisk spill om ditt liv» må du være tålmodig. Utbrenthet er noe dritt, som jeg tar på alvor. Og er det ME tar det lenger tid. I mellomtiden driver jeg med «Risk host betal».