I dag kunne jeg blogget om depresjon. Hvordan det er å slite med å stå opp fordi jobben er meningsløs. Eller hvordan det er å våkne klokken 07.00 og kjenne at kroppen først reagerer klokken 10.00. Jeg vet at 6-7 stykker sin sommerjobb er avhengig av arbeidet jeg gjør på våren, men hvorfor skal jeg streve etter å tilrettelegge når staten gjør ditt beste for å sparke ben?
Jeg tar grep for å komme ut av depresjonen. Har begynt å spise sunt. Blir jævla mett. Spiste jo nok før. Nå kommer sunt kosthold i tillegg. Har definerte arbeidsdager. Fra 8.00 til 16.00. Blir jo veldig korte dager siden jeg kommer i gang ved 11.00 tiden og slutter til fastsatt tid og holder på de to matpausene jeg trenger for å spise sunt. Vet jeg må betale for dette til sommeren, men… Har begynt å trene. De sier det er lurt for å komme ut av depresjon. Litt usikker da det var særdeles deprimerende å gå av ergometersykkelen etter 3 minutter i går og da med melkesyre i begge lårene.
I stedet for å grave meg ned skal jeg blogge om en opptur. Noe underlig skjedde. Jeg hadde et juridisk spørsmål i krysspunktet mellom allemannsrett og fjellklatring. Etter å ha spurt noen jurister som jobbet med andre fagfelt ble jeg tipset om å ringe Norges Klatreforbund. Hjemmesiden deres oppga flere personer med ulike fagfelt. Underlig nok sto det telefonnummer til den enkelte ansatte også. De fleste firma av en viss betydning prøver jo å skjule kontaktinformasjonen, og lykkes som regel godt.
Etter et kjapt søk gjennom telefonlisten sto jeg igjen med to navn. De jobbet med samme fagfelt og fagfeltet virket lovende. Jeg ringte. Jeg var på ingen måte klar for å høre en stemme i andre enden. En telefonsvarer er som regel lykke. Ingen svar minst like vanlig. Av gammel vane tastet jeg 1. Det var helt unødvendig. Stemmen i andre enden tilhørte et menneske. Jeg la fram spørsmålet mitt og fikk svaret jeg fryktet. Ring kollegaen min, han kan gi deg et bedre svar på dette. Så var vi der da, tenkte jeg. Ingen spørsmål er for stort eller lite til å havne i en telefonloop.
Den andre kollegaen glimtet selvfølgelig med sitt fravær når jeg ringte. Skatteetaten var forrige instans jeg havnet i telefonloop hos. En dag, utallige tastevalg. 3 mennesker som kun kunne meddele at de var feil mennesker før jeg traff rett menneske og fikk feil svar. Jeg så for meg en lignende loop nå.
Andre gang jeg ringte fikk jeg svar. Ordentlig svar altså. Svaret var så ordentlig at jeg tok meg i å tenke at han første jeg snakket med trolig kunne svart meg han også, men snakket sant når han henviste meg til en ekspert på området. Svaret jeg fikk var godt formulert og underbygd med jus på en måte som fjernet all tvil.
Norges Klatreforbund er utrolig gammeldags. Tenk å holde seg med eksperter som kan svare rett på spørsmålene de får. Det er så 2010.