Kampen for å bli et ordensmenneske har jo nærmest blitt en føljetong her. Framhaldssoga held fram, som en kjent forfatter skrev for mange år siden.
Den siste uka har jeg jobbet i Spikersuppa. «Jul i Vinterland» skal atter arrangeres, og folk skal gjerdes inne og ute. I riggeuka er skigardene omtrent som et ekteskap. De som er innenfor skulle gjerne vært på utsiden og de utenfor skulle gjerne vært på innsiden. Et evig mas.
Men til saken. En kveld manglet jeg to driller. Drillene er dyre og batteriene enda dyrere. Den ene drillen hadde jeg vaset rundt med i hånden hele formiddagen. Den andre fikk jeg igjen av en filipiner midt på dagen. Han hadde lånt den dagen før. To driller i hendene er nesten alltid en for mye, men nå husker jeg to var to for mye. Mitt siste minne om drillene var at de ble satt bort fordi jeg skulle løfte noe.
De neste 4-5 timene løftet jeg noe nesten hele tiden. Skruingen skjedde med drillen til han jeg jobbet med. Den skruen er flinkere til å skru en meg, så drillene mine var absolutt ikke savnet. Før han måtte dra. Og dra skulle jeg også. Greit å være hjemme før leggetid. Det vektlegges riktignok ikke så mye i Oslo ser det ut til. Der er det mange som ikke rekker hjem før de sovner. Enkelte benker var ledige, men jeg ønsket nå likevel å slutte tidlig nok til å komme meg hjem.
I det jeg begynte på hjemveien, eller Karl Johan som den er mest kjent som, kom jeg på drillene. Det ble en runde i Spikersuppa. Var innom alle stedene jeg hadde jobbet i løpet av dagen uten å finne drillene. Tok en ny runde der jeg gikk grundigere til verks. Drillene har alltid fått stå i fred før, så tyveri streifet meg ikke. Det handlet bare om å huske hvor jeg hadde satt dem fra meg. 45 minutter leting til ingen nytte. Prøvde å huske om jeg hadde lånt dem bort. Utstyret flyter litt mellom polakker, bulgarere, filippinere og andre som jobber i området. Gjetter vi er vel 100 stykk. Kom ikke på noe utlån denne gangen.
Med to driller i manko ruslet jeg hjem. Startet neste dag med en runde rundt i Spikersuppa. Dagslys er fantastisk lys. Fantastisk lys til tross. Drillene var fortsatt borte. Jeg nevnte det til 3-4 av sjefene. Regnet med at noen hadde levert dem inn eller hadde flyttet dem til en trygg plass. Ingen av disse overordnede hadde sett eller hørt noe om drillene. Men som anbefalt tittet jeg innom lagercontaineren deres. Drillene der var ikke mine.
Nå begynte tyveri å melde seg som problemet. Litt trist å tenke på. 4 uker fordelt på 4 år har jeg rotet rundt i Spikersuppa uten å bli frastjålet noe. Verktøyet jeg har er jo ordentlig verktøy, så bruksverdien og omsetningsverdien er jo til stede, men… Folk flest er ærlige.
Siden jeg hadde med meg 4 mann første monteringsdagen hadde jeg med 4 driller. Litt trist over tapet av to driller ruslet jeg til lastebilen for å hente en reservedrill. I det jeg åpnet døra fikk jeg sjokk. Drillene lå på gulvet. Begge to. Aner ikke hvordan de havnet der. Riktignok bare jeg som hadde nøkkel til lastebilen, men…
Jamen er det bortkastet ha orden i sakene.