For en del år siden fikk jeg en SMS fra en innvandrermor som også var utvandrermor. Familien bodde ett år i Norge, mens foreldrene jobbet her. Dattera gikk i 5. klassen jeg var kontaktlærer for det året. De innvandret fra og utvandret hjem til et land som er betydelig mindre likestilt enn Norge.
En del år etter familien flyttet hjem fant moren tiden for å forklare dattera det viktigste om bien og blomstene. Den pedagogiske økten endte opp med en tekstmelding til meg. Mora lurte på hva læreplanen for 5. klasse i Norge sa om seksualundervisning. Jeg svarte helt ærlig, «jeg husker ikke slikt om jeg noen gang har vist det». Men litt nysgjerrig ble jeg, så jeg spurte hvorfor hun lurte på det. Joda, uansett hva mora fortalte datteren, svarte datteren at hun visste det fordi Jørn hadde forklart det på skolen.
Jeg husker timen enda. Kanskje er dette den vanskeligste klassen jeg noen gang har startet et skoleår i. En grå masse. Ingen klare ledere. Uklar retning. Liten indre motivasjon. Ukjente med læringsstrategier. Elevene var utrygge på hverandre. Dårlige score på ferdighetstester. Tre fantastiske år. Ga fra meg en gjeng lærevillige, relativt strukturerte elever som greidde seg allright på ungdomsskolen. Og denne seksualundervisningstimen husker jeg godt. 24 flaue elever, liggende med ansiktet ned i pultplata. Hoder som tittet forsiktig opp. En hånd i været. Et spørsmål, fulgt av et unisont vræl og dunket av 24 panner i pultplater. Jeg svarte etter beste evne. Jeg tror mennesker lærer mest når de får svar på det de lurer på. Noen ganger passer det med lære(r)planen, men ofte er det motsetninger. Da taper vanligvis den nysgjerrige eleven. SMS-en fra utlandet tydet på læringseffekt i timen. For min del var det like interessant å se hvilken effekt timen hadde på klassemiljøet og min autoritet i klasserommet. Det å svare seriøst og saklig på spørsmål som gjør alle elevene flaue endrer dynamikker. Og det skaper relasjon, og det krever relasjon.
Nå er lærerne ute i streik. De ønsker høyere lønn. Så langt henger jeg med. Et argument for høyere lønn er å sikre rekruttering til læreryrket. Det er visst for få lærere. Jeg leser om sykepleiermangel (https://www.nsf.no/artikkel/norge-mangler-nesten-7000-sykepleiere). Bussjåfører er det i følge deres fagforeninger for få av (https://www.nrk.no/vestland/hver-tredje-bussjafor-er-over-60-ar-_-frykter-at-ruter-ma-skrotes-1.15972187) , og overraskende nok mener de dette er et argument for høyere lønn. Ingeniørene er visst underbemannet. Utesteder må stenge fordi kokker og servitører er mangelvare. I skigardsbransjen mangler det drøssevis av mennesker. Murere, elektrikere, snekkere og andre håndverkere som snubler i min vei, melder om langt større pågang av jobber enn yrkesutøvere (https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/nyheter/navs-bedriftsundersokelse-2021-fortsatt-hoy-mangel-pa-arbeidskraft). Vi må utsette større samferdselsprosjekter pga. entreprenørmangel. Vi er rett og slett for få yrkesaktive i forhold til mengden stillinger.
Jeg husker godt elevoppførselen i denne seksualundervisningstimen i 5. klasse. Spørsmålene og svarene er dog gått i glemmeboken. Håper virkelig ikke jeg preiket om formering gjennom høyere lønn.