Guri Melbye ber i en nyhetssak partifeller med ambisjoner om å stå fram. Jeg undres på hva ambisjoner er synonym med i denne sammenhengen. Mine tanker går i retning styringskåt eller maktsyk.
Jeg har fulgt litt med på maktkamper og nominasjoner opp gjennom tidene. Det virker som spisse albuer, liten selvinnsikt, alliansebygging, godt snakketøy, lite refleksjon, mangel på flauhet og gode manusforfattere er gode egenskaper for å komme til topps. Det minner egentlig veldig om egenskapene som premieres på muntligeksamen.
Troen på de mest ambisjonsrike politikerne som de beste til å styre landet glimter dessverre med sitt fravær i mitt hode.
Jeg kunne tenkt meg et eksperiment. I en eller flere små kommuner der de fleste kjenner hverandre kunne jeg tenkt meg å lage en felles politisk liste. Alle innbyggere med stemmerett skulle få samme spørsmål: «vil du gjøre ditt beste om du stemmes inn i kommunestyret». De som etter litt betenkningstid svarer ja på dette spørsmålet settes opp på lista. Om lista rangeres alfabetisk, etter alder eller trekning må jeg tenke nøyere gjennom.
Dersom det er 20 kommunestyreplasser i kommunen skal alle sette tall fra 1 til 20 foran de kandidatene de ønsker seg. De 20 kandidatene med flest markeringer ved sitt navn utgjør kommunestyret. Ved stemmelikhet mellom kandidat nr. 20 og 21 vil den med høyest poengsum komme først. I opptellingen vil kandidaten med 20 få 1 poeng og kandidat nr. 1 få 20 poeng.
I hvilken grad ordføreren bestemmes av de 20 kommunestyredeltakerne eller ut fra flest stemmer er jeg litt usikker på. Kanskje skal det være den med flest poeng?
Kanskje må det legges inn en kjønnskvotering, som sikrer f.eks. 1/3 representasjon av det minst valgte kjønn. Det er jo enkelt om vi forholder oss til 2 kjønn. Da telles de 20 med flest stemmer opp. Er det færre enn 13 av ett kjønn, så mister flertallskjønnet plassene over 13, og erstattet med de av motsatt kjønn som har flest stemmer.
Kanskje går det som ved elevrådsvalgene at den med penest sveis eller pupper blir valgt, men det er neppe noe verre enn dagens system der spisse albuer og skumle ambisjoner velges.
Med spisse albuer kan det jo drives valgkamp. Det blir jo opp til hver enkelt kandidat hvor mye som legges i slikt arbeid. Fordelen med mitt system, tror jeg, er at 4 år uten leveranse straffer seg ved neste valg der alle starter på bar bakke igjen.
