Publisert 23/02 2020, 18:22
25.02.20
I forrige blogg antydet jeg at regjeringen går til frisøren og ordner ny hårsveis når problemet er stein i skoen. Det er mange sko og mye stein i norsk skole. Burde valgt frisørutdanning.
Noe av det jeg husker best fra lærerskolen var et radioprogram jeg hørte i bilen på vei mellom Tønsberg og Valdres rundt tusenårsskiftet. Hvilken prest som ble dybdeintervjuet står i glemmeboken sammen med det meste av radioprogrammet. Dialogen som spikret seg fast var omtrent slik:
Intervjuer: Hva hadde du jobbet som om du ikke ble prest?
Prest: Innen yrkesvalg er det egentlig et valg det er viktig å gjøre rett. Spørsmålet folk må stille seg er om de ønsker en forutsigbar jobb eller en uforutsigbar jobb. Prest, lærer, sykepleier, bonde, fotballtrener, politi osv. tilhører den siste kategorien. Jobben du forlater på kvelden og tenker du skal fortsette på dagen etter må kanskje utsettes lenge fordi uforutsett hendelser inntreffer. De som foretrekker forutsigbare yrker bør velge bort yrker med stor grad av menneskelig påvirkning. Regnskapsførere, sveisere, piloter osv. tilhører grupper med forutsigbart arbeid. Jeg tilhører gruppen som må ha en uforutsigbar arbeidsdag. Læreryrket sto meg nær i ungdommen.
Intervjuer: Så hvorfor endte du opp som prest?
Resten av intervjuet husker jeg ikke, men den gjengitte delen har fulgt meg som en bevisstgjøring.
Læreryrket er uforutsigbart. Vold og trusler er det som skremmer lærere mest. Mens elever vi ikke når fram til er det som opptar flest av oss. I min tid som lærer har jeg ofte havnet i samtaler med frustrerte lærere. Lærere som føler seg utilstrekkelige. Årsakene til at jeg havner i disse samtalene er nok sammensatte.
Jeg velger å tro at samtalene finner sted fordi trusler og vold preller av på meg Det har medført en del erfaring med slike elever og klasser. I tillegg trigges jeg av å nå inn til vanskelige elever. En oppvekst med Donaldblader lærte meg at alle labyrinter har en vei til målet. Det tar sjelden mer enn 4 mnd. å nå inn til en ungdom. Men veien kan være kronglete. Og kanskje umulig å forsere med en bør av lærebøker. Mange skoler tar pensum for alvorlig til å nå elevene. Starten for enkelte relasjoner kan være en uke med smil type «jeg ser du er her». I andre tilfeller kan inngangen være å brøle: «hva i helvete er det du tenker på», eller bare overs handlingen fullstendig. Noen ganger er veien inn via familie eller venner. Det som er sikkert er at veien inn varierer, og den kan variere fra dag til dag hos samme person. 3 år på kollektiv for ungdom med rus og atferdsproblemer og 12 år i klasserom har gitt meg en ganske stor verktøykasse. Og tålmodighet. Tålmodighet er viktig i skoleverket. Eller kanskje var den aller viktigste årsaken til alle samtalene med kolleger min notoriske sosialisering. Har alltid tid til en prat eller tre. Og deler gjerne. Så lenge det er til beste for elevene. Feil deles også. Feil kan alltid rettes opp. Skal man unngå å feile er det viktigste å gjøre lite. Hvem ønsker å gjøre lite? Feil kan skape trygghet. Tør vi feile sammen er mye gjort.
Samtaler med utallige elever og ganske mange kolleger har lært meg en ting. Læreryrket har få fasitsvar. Hver elev og hver kollega virker ulikt. Uten at det er produksjonsfeil på dem. Ytterst få mennesker kommer med brukermanual. Min erfaring og forståelse av læreryrket er at lærerhjernen må godta ulikt svar på lik problemstilling. Ofte. Mennesker er individuelle variabler som styres av dagsform, arv, miljø og klokka. Lærere tilhører definitivt samme yrkesgruppe som prester. Om vi legger radiointervjuet til grunn.
Kollegasamtaler fordi kolleger har følt seg for svake i faget de skal undervise i har jeg opplevd. Det dreier seg utelukkende om kolleger som er satt til å undervise i feil fag. Noen ganger må vi ta fag for å få stillingsprosenter, ansatte-, eller klasseromskabalen til å gå opp. Syke kolleger kan også medføre vikartimer der vi er faglig på gyngende grunn. Som regel er det praktisk-estetiske fag eller andre fag skolen rangerer som uviktig som får slike lærerløsninger. Samtaler rundt slike problemstillinger er sjeldne. Medkollegasamtalene dreier seg nesten alltid om å nå fram til eleven eller tørre å stå i klasserommet.
Politikerne ønsker å styrke skolen. Forslaget er å styrke kravet til matematikkunnskaper for å komme inn i lærerutdanningen. Matematikk er viktig. I økonomi. I ingeniørkunst. I utvikling av legemidler. I astronomi. Matematikk er viktig som skolefag. Det er viktig med godt skolerte lærere i matematikktimene. En del av elevene skal bli: ingeniører, legemiddelforskere, astronomer eller matematikklærere.
Matematikk er faget der sifrene og symbolene alltid opptrer likt. Fasitsvar er normalen. Humøret til pi er totalt ravende likegyldig for svaret. Omkrets påvirkes ikke av gener. Arv har ingen betydning for svarene i gangetabellen. Matematikk er ro og orden. Tallene du forlater på mandag er like de du finner igjen på tirsdag. Struktur og forutsigbarhet er fagets egenart. Min påstand er at de fleste matematikere ønsker seg til yrker der dagene er forutsigbare. Altså den andre yrkesgruppen som inkluderer ingeniører, bankansatte, sveisere, skatteinnkrevere, heismontører, revisorer og lignende.
Hvordan mennesker med matematikkhjerne skal løse utfordringene i grunnskolen er et mysterium for meg, og det til tross for at jeg fikk til matematikken i egen skolegang. Det eneste jeg er sikker på et at flere matematikkhjerner inn i skolen vil heve lønnskostnadene i skolen. Av en eller annen grunn tjener vanligvis folk som er opptatt av tall mer enn lærere.