I kveld har jeg vært på en fantastisk reise gitt. Vurderte å ta med meg harddisken med bilder fra turer og kulturminner i Sør-Aurdal på hytta. Harddisken ryddet jeg bort, i lomma under arbeidspulten min, for noen år siden. Og har «glemt» den, selv om den har vært mellom tærne og hendene mine når jeg har jobbet med datamaskinen eller prokastrinert ved kontorpulten.
Tenkte det var lurt å se gjennom filene før jeg bestemte meg for å ta med harddisken. I utgangspunktet skal jeg jobbe med bok, så mye ekstraarbeid trenger jeg ikke ha med på hytta.
Jeg åpnet harddisken og oppdaget den skattekista. Noen sier jeg har mye i hodet. En kjapp titt på bildene jeg fant forteller meg at jeg har glemt langt mer enn jeg husker.
Plutselig husker jeg:
Jeg har vært på en liten rundreise sør i Afrika. Der var det mange dyr. Selv om jeg var på kollisjonskurs med en gedigen afrikansk elefant en geng jeg forsøkte å ta bussen var det møte med det neste dyret som imponerte meg mest.Nesehorn er store altså. Det kom jeg på i kveld. At jeg kan sebra fikk jeg vite i går. Jeg ser visst bedre enn de fleste på min alder sa optikeren. Likevel må skal jeg ha briller. Skjeve hornbiller eller hva det heter er visst dumt. Sebra er ikke dumt. Sebra er alrigte dyr. Husker de var blant favorittene i bæker der vi skulle fargelegge dyrene selv. Et dyr jeg ikke likte, men sløvet litt med å unngåvar myggen. Jeg fikk meg et myggstikk med malaria. Malaria var jo en opplevelse. Nå er det på ingen måte alt som trenger oppleves.
Harddiskreisen stoppet på ingen måte i Afrika. Et av de øyeblikkene jeg huske jeg var livredd og handlingslammet var også foreviget. At det var foreviget visste jeg forsåvidt, men at det var på harddisken var overraskende. Livredd var jeg i Etnedal.
Jeg husker jeg var livredd. Hender og føtter var bastet og bundet. Og elva er dyp. Hjernen surret rundt hvor lenge jeg ville være ved full bevissthet og hjelpesløs om noe gikk galt og jeg havnet i vannet på denne båren. Langt tryggere følte jeg meg under førstegangspadlingen av Bøvaelva.Jeg husker jo padleturen, men gøy med bilder. En annen tur jeg bare har sett få bilder av de siste årene er Iranturen. Jeg har jo alle bilden jo. Trafikkbilde fra Iran er verdt et bilde. Vi overlevde. Det siste kan jeg heldigvis si om alle bildene mine. Tviler på jeg grublet på opptøyene som er i Iran i dag på dette bildet, men et visst innblikk i dobbeltheten mellom verdens hyggligste mennesker og regimet fikk jeg. Det var også en mappe som heter leikepark. Siden New Zealand 1995 har hodet mitt surret rundt etablering av leikepark og hvilke apparater jeg ville ha med. New Zealand husker jeg jeg var i. Den turen gikk før den digitale tidsalder, så bildene står fint i et album jeg ser slik dann og vann. Jeg har også bilder fra den første kommersielle juvvandringen som ble gjennomført i deler av den første våtdrakten min. Nå har jeg ny våtdrakt. Harddisken minner meg også på hvor prinsipiell jeg er. Personlig var jeg mot etableringen av frivilligsentral, men en i idrettslagsstyret skrev under på typisk Sør-Aurdalvis, altså ved et tilfeldig treff på Valdrestunet. Styret i idrettslaget mente vi skulle være med. Jeg tror ingen merket at jeg var negativ til etableringen av frivilligsentralen den tiden jeg var innvalgt i styret på vegne av Bagn IL. Lederen i idrettslaget plikter jo å følge årsmøtevedtakene og styret.
Mangt en kan minnes når en harddisk gjennoppleves. Jeg har visst også bilder fra den spede starten av fjellklatring som en del av Bagn IL. Jeg husker jeg var på Lanzarote. Mest fordi jeg fylte bensin på bilen uka før, og jeg hadde dieselbil, og at det snødde der. Bodde sikkert på dette hotellet. Intet vet jeg. Kanskje er det en detalj i bildet som gjorde at jeg tok det. Mne tror nok helst jeg bodde der. Utrolig hva en ikke husker. Noe annet jeg hadde glemt var dette stresset herVi hadde 4 minutter på å tømme en sekk før den neste kom. Slik kan torvtak legges. En mappe heter avis. Jeg var spent på hva den inneholdt. Husker plutselig prosjektet jeg hadde med å samle adressen til alle hytteeiere i Sør-Aurdal. Kulturminner og turer i Sør-Aurdal var det jeg husket jeg hadde på harddisken. Telte til 65 forskjellige bildemapper. Til sommeren skal jeg ta det bilde av det som har fascinert meg aller mest i området. Det bildet fant jeg ikke på harddisken. Tror det kan være fordi jeg aldri har tatt bildet. Men sikker kan jeg jo ikke være. Hukommelsen kan jo ha spilt meg et puss.
Uansett hadde jeg en flott kveldstur. Gjennom egen hjerne.
