Jeg kan trygt si det er oppskrytt å våkne i egen seng. Tydeligvis har jeg fortreng mange rutiner i løpet av en måned i Thailand. Gardinene var ikke trukket for. Lampa i hjørnet lyste. Døra til rommet var åpen. Klærne hadde jeg på meg. Skoene hadde jeg heldigvis husket å sette i gangen. Tennene er bustete.
Lettere irritert lette jeg etter klokken. Typisk meg å ødelegge planen. Skulle holde meg våken til kvelds og få en skikkelig natts søvn. Ikke ødelegge alt ved å dubbe i en time eller to.
04.30. Jeg aner ikke når jeg sovnet. La meg jo egentlig ikke, men en liten dubb er det nok ikke snakk om. Mulig disse 33 timene fra jeg forlot rommet mitt i Kata til ankomst Urtegata har tatt på. Kunne jo sovet på flyet, men der hadde de Tetris. Det har jeg heldigvis ikke hjemme.
Sto opp for å legge meg. Kroppen var helt uenig. I stedet Googlet den hytta mi i Kata. Fant den på airbnb. Turen i år ble ikke å så avslappenede som planlagt grunnet styret med overnatting. Bestiller jeg nå for november 2023 kan jeg få «hytta mi». Og det til en billigere penge enn jeg brukte på dårligere overnatting i år. Om armene tillater skigardyrket framover blir det sommerferie i november og desember i all overskuelig framtid. Men avventer til etter neste time hos fysioterapeut før jeg bestiller.
Gårsdagen var jo heller ikke helt begivehetsløs. Gardemoen er jo langt på vei automatisert, med de konsekvenser slikt medfører. Det første jeg tenkte over var enkelheten i smugling. Ikke det at jeg hadde med noe ulovlig. Men. Det var fire tollbetjenter på vakt. Sikkert helligdagstillegg og hele pakken. Sannsynligvis skjedde det smugling på internettet. Alle tollerne fulgte i vert fall iherdig med på smarttelefonene sine. Enset ikke meg, selv om jeg vinket.
Sjarmøretappen for oss Grønlandsbeboere er en liten togtur. Flere avganger i timen. Billettsalg på automater. En elegant touchskjerm med stasjonsvalg. Min lokalstasjon, Oslo S, kommer som et tidlig alternativ. 114 kroner. Husket kortkoden. Billetten skulle visst komme i en luke under touchskjermen. Det lyste der. Men ingen billett. Etter en nitidig undersøkelse fant jeg billetten min. Utenfor det jeg kunne fatte og gripe. Jeg ringte telefonnummeret på automaten. Grunnet lav bemanning måtte jeg vente. Nestemann i køen prøvde naboautomaten etter anbefaling fra meg. Han endte i samme telefonkø, med samme problem. Til slutt tok noen telefonen. Han anbefalte å slå i automaten. Hjalp ikke det kunne jeg få pengene refundert. Det hjalp å slå. For naboens del ordnet ikke vold noe. Men vi fisket vi ut billetten hans, ved å putte min baklengs inn i systemet. Riktignok 2 minutter etter avgang for toget vi hadde billett til. Mens jeg snudde tyggen til «min» automat hadde et vesen puttet på penger, og sto nå å studerte billettluken med rådvilt blikk. Toget mitt var historie, så jeg tok meg tid til fisking. En penn var effektiv fiskestang. Resten av køen anviste jeg til automat nr. 3 og automatene 50 meter lenger bort. Skrev out of order på noen lapper. Spurte securitasvakten som passerte etter tape. Han ruslet for å finne. Kom tilbake og fortalte vi ikke kunne henge opp lappene. Vi var nemlig ikke teknikere. Det har han helt rett i. Hadde jeg vært teknikker hadde jeg ikke hengt opp lapp. Da hadde jeg reparert maskinen. Men vi har muligens kommet dit at teknikerfagbrev er det som kvalifiserer til å henge opp slike lapper. Jeg ventet til securitassen var borte og hengte opp lappene. Så håper jeg servicetelefonefyren meldte problemet videre, slik har lovet.
Jeg ruslet mot togplattformen. Passerte automatene jeg hadde anbefalt dem i køen. Hjalp to passasjerer å fiske ut billettene deres. 4 av 5 automater hadde visst samme problem.
På toget kom det en tekstmelding. Min kundeopplevelse er visst viktig for WHY. Jeg skulle svare fra 1 til 5 på om telefonsvareren deres var hyggelig. Jeg svarte ikke. Han var jo veldig hyggelig, men 4 av 5 automater er fortsatt i ustand og billetten min var strent tatt utskrevet for forrige tog. Jeg kunne jo ikke svare veldig hyggelig på en elendig opplevelse, og det er like feil å si fyren jeg snakket med var uhyggelig.
Algoritmene til google tror visst kommunikasjonsjobber er det perfekte for meg. Jeg får stadig opp annonser for slikt. Til WHY og alle andre firmaer som søker kommunikasjonsfolk: «Dere trenger ikke flere til å bemanne telefoner. Dere trenger folk som lager automater som holder systemet i gang. Da slipper dere så mange ansatte til å bortforklare elendig service».