Jeg har flere mål for 2023. Et av dem er å leve mer. For å nå det målet skal jeg forsøke å leve saktere. Føler det er en god start å lansere nyttårsforsettene først 5. januar.
Jeg skal gå 25 år tilbake i tid og plukke opp det beste derfra. Det vanskeligste i 2023 blir å legge bort smarttelefonen og ta i bruk dumtelefon. Skal jeg leve mer, må de gedigne tidstyvene bort. Hjernen min er ute av stand til å kjede seg, men den er meget lett å distrahere. Det tar nok en del tid å innarbeide rutiner med dumtelefon, men kutter jeg smarttelefon får jeg jo noen timer ekstra hver dag. Selv når parkeringsbiletter, ruterbilletter, veier er funnet uten GPS, og avfall er kastet uten Oslokortet har jeg trolig tid til overs. Hver dag.
Jeg har tenkt på dette lenge. I dag skal jeg kjøpe et digitalt kompaktkamera og sette batteri i den gamle klokken min. Fotomuligheten og tidsbestemmelse må erstattes. I grublingene rundt smarttelefon har en venn vært viktig. Han vet det riktignok ikke selv. En venn av meg har droppet alt av sosiale medier. Han er vel den eneste jeg har kommet nærmere de siste tre årene. En dumtelefon gjør at stemmer må erstatte tasting. Stemmer gir større nærhet enn det tastene gjør. Han har også tid til å møtes. 2023 vil vise 1 av tre. Scenario 1) Jeg så slave av smarttelefonen at nyttårsmålet ryker 20. jan, slik statistikken sier de fleste nyttårsforsett gjør. Scenario 2) Jeg får bedre tid og lever tettere på livet rundt meg. Scenario 3) Jeg blir en ensom kuriositet. Et fjerde scenario, som selvfølgelig ikke finnes, siden det er bare 3 scenario, er at jeg slutter å være gammel gretten gubbe. Det kan umulig være et like godt vekstmiljø for gamle gretne gubber utenfor sosiale medier? Det virker som de fleste med evnen til å vrenge ut av seg alt av eder og galle uten å ha koblet inn en eneste kritisk sans er samlet på SoMe.
Jeg skal også forsøke å bruke mer kontanter i 2023. Litt avleggs, men den vanlige betalingsmåten i Thailand. En betalingsmåte som for min del medførte langt mer refleksjon over småkjøp. Tror en slik strategi flytter deler av flesket fra midjen til bankkontoen. Det må da være lurt?
Et annet mål for 2023 er å gjøre mindre av det jeg har lyst til, slik at jeg rekker mer av det jeg har lyst til. Erkjennelsen er at det meste av det jeg gjør, gjør jeg av egen fri vilje. Det må bare prioriteres bedre og vektes mer riktig. Jeg jobber med skigard og rafting. Tåler kroppen det vil jeg fortsette. Det er ikke drømmejobben, men jeg finner ingen andre jobber jeg har mer lyst på. Selvrefleksjon sier det er friheten vinterstid som lokker mest. For å si dette på en annen måte. Mens jeg på telefonsiden går tilbake til 1995 skal jeg forlate 1995 når det kommer til arbeid. Jeg skal prøve å bli et moderne menneske. Arbeidet skal i mindre grad handle om å få jobben gjort og mer om hvordan jeg kan sitte igjen med mest mulig. Greier jeg å holde skigardsarbeidet, som jeg har lyst til å drive med, på maks 50 timer i uka frigjør jeg mye tid. Tid jeg da ikke skal bruke på telefonen, men til elvemoro, venner og familie, turer og skriving. Løsningen, tror jeg, er kortere venteliste på gjerder. Jeg må si nei, selv om jeg har kapasitet noen måneder fram i tid. Blir jeg arbeidsledig, så arbeider jeg bare med litt andre ting. Tirsdag snakket jeg med en god venn som tar på seg for mye arbeid. I går chattet jeg med en annen god venn som trenger drøssevis med vikarer. Jeg har to brødre som høres ut som de har arbeid nok, pluss mva.
Også har skrivelysten økt med årene. Kanskje våger jeg å teste skriveferdighetene opp mot lønnet arbeid en dag. Jeg er elendig på mottak av fotballer og tilbakemeldinger. Venner sa jeg dempet hardere enn jeg kunne skyte. Tilbakemeldinger ble håndtert på samme måte. Jeg har øvd. Antall tilbakemeldinger på skrivingen min er stort. Så stort at jeg begynner å tro på dem. Fake it until you make it er en strategi. Jeg begynner å få litt selvtillit på skrivingen etter å ha faket noen år. Nå mangler bare selvinnsikten. Tror jeg. Kanskje er det feil. Kanskje kan det være like greit å være uvitende om hva som gjør det bra i andres øyne og bare taste på.
I løpet av Thailandsturen i desember ble det klart for meg at brettspillprosjetet kan gjenopptas når bokprosjektet er ferdig. For første gang siden oktober 19 bragte brettspilltanken større glede enn sorg.
2022 var et skikkelig møkkaår. Kun overgått av 2013 for min del. Det siste jeg gjorde før jeg dro til Thailand i slutten av november var å bestille briller. Nå skal jeg sporenstreks ned til Specsavers å hente dem. Alt for å se 2023 med nye briller.