Jeg vet ikke helt hva IQ kan brukes til, men er helt sikker på det er kjekt å ha. I forbindelse med boken jeg kladder på toucher jeg temaet overgangen mellom fyllepenn og kulepenn. Debatten hadde mange sverdslag og heftige meningsutvekslinger. Fyllepenn utviklet nervebaner og hjerneceller langt mer enn det kulepennen gjorde hevdet forsvarerne av fyllepennen. Samme argumentene var i bruk for løkkeskrift fremfor stavskrift eller trykte bokstaver. Hjernens utvikling. Artig argument. Brukt av neandertalere.
Jeg legger ved link til en artikkel om iq-en til norske menn. Les gjerne artikkelen. Kort oppsummert sier den at menn fikk høyere og høyere iq fram til 76 kullet. Etter det har iq-en gått jevnt nedover. Det er en årsak som trekkes fram av forskerne:
Forskingen har jeg som kjent kjent til i mange år. Nå sjekker jeg litt mer rundt den fordi debatten om skolens mottakelse av AI, altså kunstig intelligens, preger mediene. Fra øverste hold virker beskjeden å være klar. Skolene må finne en måte å integrere AI i skolehverdagen på. I mitt hode virker det som feil debatt. Hvordan påvirker AI hjernens utvikling er en debatt jeg ønsker først. Når det er klart kan vi diskutere hvordan skolen skal møte AI. På samme måte som jeg ønsker en debatt om datamaskinens påvirkning av hjernen. Bedre sent enn aldri. Det er ingen tvil om datamaskinens fantastiske egenskaper. Og den er kommet for å bli. Bilen hadde vel omtrent samme posisjon for 100 år siden. Ulempene med bil begynner nå å komme tydelig fram i diskusjoner, men det tok jo 80 år. Til tross for det fantastiske fremskrittet bilen medførte ble det 18 års grense på bruk. Tror hovedgrunnen er hjernens utvikling og kapasitet. Motorsag har også fått 18 års grense selv om den er et fantastisk verktøy.
Om fyllepenngenerasjonen fortsatt hadde preget skolekontorene hadde vi trolig fått en stor diskusjon om tastaturenes påvirkning av hjernen. Kanskje hadde datamaskinen da kommet inn i skoleverket på videregående? Undersøkelsen det linkes til på facebookintroduksjonen av dagens blogg er langt mindre seriøs en forskningen rundt forsvarets AE-tall, men kanskje setter den i gang noen tanker?