Jeg ruslet forbi Olje og energidepartementet i dag. Kunne godt blitt med og demonstrert, men usikker på hva jeg hadde bidratt til. Tror jeg ville bidratt til fokus på symptomene og ikke årsaken til demokratiets fall. Og symptombehandling gidder jeg ikke bruke tid på.
For min del blir det klarere og klarere at vi styres av byråkrater. Om demonstrantene fjerner olje- og energiministeren, så sitter fortsatt saksbehandlerne for vindmølleparken på Fosen igjen. De har utredet på tvers av norske lover gjennom flere regjeringer, og trosser nå Høyesterett. Hvilke parti som styrer spiller liten rolle for de ansatte der. Fast ansatte er fast ansatte uavhengig av valgår. I verstefall må departementsansatte vente noen år for å få gjennom sine kjepphester. Marionettene, eller ministrene, som vi kaller det, har kun fullmakt til å formulere «vedtakene» byråkratene gjør etter egen partipolitikk.
Dette med fullmakt til å formulere vedtak etter egen politikk var veldig enkelt å se da FrP var i posisjon for noen år siden. Mediene fokuserte plutselig veldig på inhuman utkastelsespolitikk. Det var skriverier om utsendelsessaker mange mente var helt urimelige. Opposisjonspolitikere gikk i strupen på ministeren som forsvarte utsendelsene. Litt av et show egentlig. De opposisjonspolitikerne som var i harnisk hadde selv stemt for reglementet, og reglementet kom under Stoltenbergregjeringen. Og byråkratene som hadde utformet reglementet fortsatte jo tross regjeringsskiftet. Utvisningen fra Norge fulgte nøyaktig samme regler før og etter regjeringsskiftet, men ministeren uttalte seg på en annen måte og mediene satte søkelys på symptomene uten å gå inn på «sykdomen».
Det er mye styr rundt helseministeren og Ullevål sykehus nå. Mest fordi hun følger opp et vedtak fra 2016. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/wP3p51/ullevaal-sykehus-legges-ned-groent-lys-for-storsykehus-paa-gaustad Hva helseministeren egentlig mener om sykehusstrukturen i Oslo aner jeg ikke, men jeg er helt sikker på hva de styrende byråkratene mener.
Det finnes en enkel løsning på dette, men den lar seg nok ikke gjennomføre. For dem som husker realitykonseptet Big Brother er det lett å forklare løsningen. Om Nrk eller Tv2 stengte alle ansatte i ett eller annet departement inni i bygningen ett år, med kameraer som viser hvem som ligger med hvem, hvilke allianser som finnes og så videre, så får vi et innblikk i hvem som virkelig styrer landet.
En langt mer krevende løsning kunne jo være dybdejournalistikk. Dessverre vil det kreve mye, da journalister i dag driver med klikkprostitusjon (normalt ville jeg skrevet horeri, men prostitusjon er av en eller annen grunn mer kjønnsnøytralt) og greier neppe omstillingen til gravende journalistikk. Gravende journalistikk vil også fort føre journalistene i konflikt med makthaverne i landet, altså byråkratene, så det dropper de nok. I tillegg krever det lesere, altså stemmeberettigede, som leser saker uten ordet sex i overskriften eller bilder av pupper som teaser.
Det er nok lettest å protestere mot symptomer. Dessverre.