Det er mangt her i verden som er energitappende. Jeg for eksempel.
Har en kar som reparerer mye for meg. I dag kom han ruslende bort til lastebilen der jeg sto. Tittet på batteriladeren og sa: Jeg undres om du har en ødeleggende effekt på maskiner.
Han vet jo at batteriet på lastebilen er ganske nytt. I går var han med og grublet over feilen vi ikke finner på bilen min. Dessverre finner ikke diagnoseverktøyet på merkeverkstedet feilen heller. Men det må da være feil at bilen ikke starter, eller skal jeg stole på fagfolk?
Mandag skiftet jeg batteri på traktoren jeg lånte. Eieren av traktoren har aldri opplevde problemer med batteriet, selv ikke på vinteren. Jeg opplevde svarte lamper i dashbordet og ødelagt sikring på batteriladeren da jeg forsøkte å lade opp igjen faenskapet. For sikkerhetsskyld har Circle K alle andre sikringer. Så nå har jeg lånt en lader for anledningen.
Elsykkel er genialt. Først og fremst fordi den bare blir en helt vanlig tung sykkel når batteriet kutter ut. Nå var det riktignok laderen som kuttet ut da. Så etter mye om og men fikk jeg tak i ny lader. Batteriet og gamleladeren hadde tydeligvis en god relasjon. Det tok bare noen uker med ny lader før batteriet begynte å sture. Og sturer gjør det fortsatt. Så nå er elsykkel lik bedre trening. Trening er jo arbeid med motstand.
Og den geniale batteripumpen til raftene holdt jo. I to år. Trolig kan årsaken til den kollapsen forklares med tomt batteri i vinter. Hva som knerten batteriet til bormaskinen vi bruker på fjell er mer av et mysterie.
Livet har mange mysterier. Er det min energi som smitter over på batteriene, eller er det motsatt? Jeg fant heldigvis litt new energy i skapet. Folk sier her i herredet, at Jørn spiser sjokolade, men de sier ikke hvorfor Jørn spiser sjokolade.
