Strand stol er ikke mitt spesialfelt. Det heller. Men alt kan læres. Denne uka har jeg satt personlig rekord i strandstol.
Thailand er på ingen måte bare ferie. Dessverre. Da kunne jeg jo bare sovet på dagen og våket på natten slik kroppen tydeligvis vil. For en viktig del av oppholdet, den som går på fullføring av kontorarbeid og forberedelse av neste sesong og annet skrivearbeid, er nattevåk ideelt. 48 år med kryssord, sudoko, spill osv. viser at hjernen fungerer best sent på kvelden. Men oppholdet handler også om helse. Har aldri hørt at psoriasis har godt av mørke og natterangling. Strandstol er derimot ideelt i følge enkelte eksperter.
Strandstoler kan leies for 100 bath. Det er strandstolutleiere langs hele stranden. 7 sekunder som forvirra turist er alt du får på stranda før minst to strandstolutleiere har lagt fram tilbudet sitt. Jeg aner virkelig ikke hvordan stranda er fordelt mellom dem, men et system er det tydeligvis.
Verandaen på Coastline Bungalows er en fantastisk arbeidsplass. Hvordan en betongbunkers 150 meter fra stranda er blitt Coastline bungalows er en annen sak, som jeg ikke grubler så mye på. Verandaen på betongbunkersen er uansett glimrende til mitt delmål. Skriving.
Interiør er ikke hobbyen til utleier heller. Sjelden har jeg følt meg så interiørmessig overlegen. To plaststoler og et lite bord er mest egnet for røykepauser. Slikt driver ikke jeg med.
Jakten på bedre sittekomfort startet. Alle strandpromenadebutikkene ble trålet. Til ingen nytte. Stoler er tydeligvis ikke salgsvare. Sta er jeg. Uaktuelt å gi opp. Tok til høyre. En gate med bortgjemte butikker uten stoler, men langt mer pågående massasjeselgere. Litt fascinerende hvordan damene ved studio nr. 10 prøver seg når de ser jeg har takket nei 9 ganger allerede. Verden er tydeligvis full av mennesker med stor tro på mer av det som ikke virker.
En kort tur begynte å bli lang, og strand var det nå ikke i kilometers avstand. I neste kryss fantes fire alternativer. Snu og passere drøssevis av pågående damer, venstre og bort, høyre og forhåpentligvis havne «hjemme» igjen eller taxi. Gåing er sunt og bedre helse er et mål med oppholdet. Det ble høyre med håp om en avstikker med retning stranda.
Helt ut av det blå, en kilometer eller to etter jeg ga opp, sto det plutselig en strandstol utenfor en butikk. I butikken lengst fra stranda. Jeg handlet fort. Eller så fort en valdris kan handle da. Etter tre kilometer gåing med stol som mål trengtes det bare 10 minutter betenkningstid før handelen var gjort. Stolen var en bør, men har gått noen kilometer med last før. Som en tidligere kollega sa når han så meg: «den kroppen er ikke bygd for fart, men last». Takk for den Bernt 🙂
Nå er stolen slått ut på verandaen og jeg har stranda der.
